Ungdom planlegger hvor de skal gå for å unngå kriminalitet

Dette kommer frem i en dagsfersk forskningsrapport fra NKVTS. 6 721 ungdommer fra 39 ungdomsskoler i hele landet har svart på spørsmål om ungdommers utsatthet for vold, overgrep, trakassering, digitale krenkelser og andre potensielle lovbrudd.

Justis- og beredeskapsminister Astri Aas-Hansen, som har bestilt rapporten, kommentarer rapporten slik:

 – Arbeiderpartiregjeringen vil bekjempe kriminalitet. Det viktigste er å forebygge at kriminalitet skjer, med den utrygghet og skade det medfører for enda flere ofre. Vi vet at barn og unge som begår kriminalitet ofte selv har vært utsatt for, eller vært vitne til, vold eller andre traumatiske hendelser. Det er en risikofaktor som gjør dem sårbare for eksempel i møte med kyniske kriminelle miljøer. Det er derfor viktig å kunne avdekke utsatthet, slik at barn og unge kan få hjelp. Barna i randsonen av kriminalitet har behov for tiltak, omsorg og rammer som får dem på rett kjøl, vekk fra kriminaliteten. Trygg og ung-studien kan bidra til det, sier justis- og beredskapsminisiter Astri Aas-Hansen.

Forsker og prosjektleder ved NKVTS, Else-Marie Augusti, sier at det kan sees på som sunn skepsis at ungdommer planlegger hvor de skal ferdes utendørs for å unngå å bli utsatt for kriminalitet.

– Samtidig ønsker v jo at ungdommene våre skal være så bekymringsløse som mulig. Både denne og tidligere forskning, viser tydelig sammenheng mellom det å være utsatt for krenkelser og lovbrudd, og det å ha dårligere livskvalitet med symptomer på angst og depresjon og kroppslige plager. Sett sammen med graden av utsatthet ungdommene i denne studien forteller om, er det belastende for dem å ha både bekymring og å ha vært utsatt. Det blir en dobbel belastning. Særlig fordi vi ser at de heller ikke søker hjelp eller forteller voksne om de bekymringene de går med, sier Augusti.

 

Jenter er mer bekymret

Augusti forteller at jenter er mer bekymret enn gutter.

– De føler seg mer utrygge i eget nabolag om kvelden, og de planlegger i større grad for å unngå å bli utsatt for noe kriminelt, sier Augusti.

45 % av ungdommene som deltok i undersøkelsen rapporterte at de planlegger når og hvor de skal gå for å unngå kriminalitet.

Opplever vold og krenkelser

Flere enn hver fjerde ungdomsskoleelev i undersøkelsen, har opplevd å bli lugget og kløpet, mens en av fem jenter og en av fire gutter rapporterte om alvorlig fysisk vold, som å bli sparket, slått med knyttneve eller en hard gjenstand, eller har blitt banket opp utenfor hjemmet. Hver sjette jente og hver tiende gutt i undersøkelsen, har blitt utsatt for fysiske, seksuelle krenkelser og overgrep fra jevnaldrende det siste året.

Rundt hver tiende ungdomsskoleelev oppgir også å være utsatt for omsorgssvikt. To av ti jenter og én av ti gutter rapporterer om psykisk vold i hjemmet, mens 2 av 100 jenter og 1 av 100 gutter rapporterer om alvorlig fysisk vold i hjemmet eller fysiske, seksuelle krenkelser og overgrep fra en voksen så langt i oppveksten.

– Vi ser at jenter er mer utsatt enn gutter for vold i hjemmet. Det samme er tilfelle for seksuelle overgrep, både fysisk og digitalt, sier Augusti.

Mottar uønskede nakenbilder

Blant respondentene var det bekymring for digitale krenkelser som var mest utbredt. Hver sjette ungdom oppgav å ha vært utsatt for det.

Nesten hver fjerde jente og hver tiende gutt oppgav at de har vært utsatt for digitale

seksuelle krenkelser og overgrep det siste året. Det innebærer alt fra å motta uønskede nakenbilder og seksualiserte bilder til å få seksualiserte videoer og bilder av seg selv spredt til uvedkommende.

– Det er den formen for seksuelle krenkelser og overgrep som hyppigst forekommer i dette utvalget. Vi ser at omfanget av seksuelle overgrep, på alle arenaer, tiltar i løpet av ungdomsskolen, mens opplevelser med fysiske krenkelser og vold avtar, sier Augusti.

Også ruserfaringer spiller en rolle i sammenheng med seksuelle overgrep, helt ned i ungdomsskolealder.

– Det er et mindretall blant ungdommene i undersøkelsen som har drukket seg fulle på alkohol. Det gjelder i underkant av én av seks. Likevel ser vi at blant de ungdommene som har drukket seg fulle, er det en langt større andel som forteller om seksuelle overgrep, både digitale og fysiske, enn blant dem som ikke har drukket seg fulle, sier Augusti.

Ber ikke om hjelp

Et gjennomgående funn er at ungdom i liten grad deler sine erfaringer med andre. Mange forteller verken til foreldre, venner eller profesjonelle. Svært få hendelser anmeldes til politiet.

– Det innebærer at en stor del av ungdoms utsatthet aldri blir synlig for rettssystemet eller hjelpeapparatet. Samtidig må det understrekes at ungdom ikke alltid vet hvor grensen går mellom «vanlige» erfaringer og lovbrudd. Dette gjelder særlig situasjoner som slåssing eller erting, som i mange tilfeller kan anses som del av ungdomslivet, men som i noen tilfeller omhandler alvorlig vold og grove krenkelser. Det samme kan sies om visse seksuelle krenkelser i jevnaldrende relasjoner og i den digitale

sfæren, sier August.

Helse og livskvalitet

I alt forteller ungdommene som deltok i studien at de opplever lite helseplager. Samtidig er det en tydelig sammenheng mellom utsatthet for krenkelser, potensielle lovbrudd og ungdommenes rapporterte helse og livskvalitet.

– De som oppgir i denne undersøkelsen at de har vært utsatt for krenkelser og potensielle lovbrudd har flere symptomer på angst og depresjon, somatiske plager og redusert selvrapportert livskvalitet. Det understøtter et bredt forskningsfelt som viser at en rekke belastende erfaringer i barne- og ungdomsårene er forbundet med både umiddelbare og fremtidige fysisk og psykiske helseplager, sier Augusti.

Forskningen er gjennomført på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og utført i samarbeid med Oslo Economics.

Rapporten kan lastes ned og leses i fulltekst her:

Utsatthet og bekymring for lovbrudd - sammenhenger med ungdommers helse (Trygg og ung-studien). - NKVTS