Slik ruster vi jernbanen mot mer ekstremt vær

De siste par årene har styrtregn og store snømengder kommet oftere og kraftigere, og ført med seg ras, flom, oversvømmelser og utglidninger som har skadet jernbanen og stanset togtrafikken flere steder i landet. Bane NOR har jobbet systematisk med dreneringstiltak i flere år, men med mer ekstremnedbør de to siste årene gjennomfører vi nå omfattende klimatiltak på de mest utsatte banestrekningene for å holde store mengder nedbør som kommer på kort tid unna jernbanen, og gjøre den sikrere og mer driftsstabil.

- Jernbanen er mange steder bygget for over hundre år siden og er ikke dimensjonert for dagens klima. Vi gjennomfører derfor en nasjonal satsing der vi blant annet jobber med å styrke drenering og stikkrenner i hele landet slik at vann som kommer fra sideterreng blir ledet gjennom våre fyllinger og under jernbanen, sier Henning Bråtebæk, konserndirektør Drift og Vedlikehold i Bane NOR.

Bane NOR har ansvar for om lag 4000 kilometer jernbane i hele landet, der jernbanen ofte ligger i bunnen av dalfører og med bratt sideterreng på begge kanter eller på høyfjellet. I tillegg til å fornye stikkrenner og grøfter jobber vi med erosjonssikring, flomsikringstiltak, rassikring, skred-sikringstiltak, med å bygge nye snøoverbygg av stål, tunnel- og fjellsikring og styrking av underbygningen til jernbanebruer. Dette er et arbeid som vil pågå i årene framover.

Ruster Dovrebanen for å tåle 200-årsflom

På Fåvang i Gudbrandsdalen gikk et stort ras over sporet og stengte Dovrebanen 10. september i fjor. Strekningen var stengt på forhånd fordi det var varslet svært mye regn. Grøfter langsmed og stikkrenner under jernbanen klarte ikke å demme opp for og ta unna de store vannmengdene fra bekken som kom ned dalsiden på kort tid. Vannet fant nye veier, og jernbanen ble dekket av stein og løsmasser.

– På det meste lå det tre meter med masse over sporet i en lengde på 20 -25 meter, forteller Ola Håkon Korsvoll fra Snøhetta Anlegg.

På kort tid ble det mobilisert skinnegående gravemaskiner og mannskap, og gjennom natta ble de tette stikkrennene åpnet opp og sporet ryddet og sikret. I etterkant av ekstremværet «Hans» og ekstremværet høsten 2024 har Bane NOR vurdert tilstanden til stikkrenner og grøfter på strekningen Fåberg – Dombås, og gjennomført omfattende sikringstiltak.

– Det å ha fokus på å ha gode linjegrøfter, terrenggrøfter og stikkrenner med riktig kapasitet har stor betydning for at vi skal ha en bane som takler mer ekstremvær og flom. Vi bytter stikkrenner med for liten kapasitet til stikkrenner som takler ekstremnedbør, som vi har mer av, og som etter all sannsynlighet tåler 200- årsflom i framtida, sier Bane NORs strekningssjef på Dovrebanen, Philippe Olivier.  

På Fåvang på Dovrebanen er den gamle stikkrenna, bestående av granittsteiner, og overvannrøret på 800 mm nå erstattet med en ny stikkrenne på 1200 mm med støpt innløp og sprengt fjell for å gi plass til både vann og is. Rundt 10 000 kubikkmeter masse er fjernet, og området er nå betydelig styrket. For å sikre tidlig varsling ved framtidige hendelser, er det i tillegg til andre varslingssystem satt opp flere viltkamera i området.

I årene framover kommer Bane NOR til å fortsette å bytte til større stikkrenner flere steder på strekningen slik at jernbanen skal takle stor flom og mer ekstremnedbør.

Klimatiltak nytter – Bergensbanen bestod testen

Både på Bergensbanen og Dovrebanen har vi erfart at forebyggende klimatiltak nytter. Under ekstremværet «Hans» i 2023 og ekstremværet høsten 2024 førte store nedbørsmengder på kort tid til utglidninger, ras, oversvømmelser og stans i togtrafikken på flere banestrekninger.

I etterkant har vi jobbet med forebyggende klimatiltak for å styrke jernbanen mot mer ekstremt vær. I høst bestod Bergensbanen testen i to perioder med store vannmengder som kom på kort tid.

På Kolsrud ved Flå i nedre del av Hallingdalen regnet det 85 mm på 14 timer i september i år. Det regnet så mye at flere kommunale veier og skogsbilveier raste ut, og 112- sentralen til brannvesenet stengte jernbanen til strekningen var visitert.

Men mens veien på begge sider av jernbanen raste ut og ble ødelagt i de enorme nedbørsmengdene, gjorde allerede gjennomførte dreneringstiltak på Bergensbanen at jernbanen ikke fikk noen skader av de store vannmengdene.

– Vi hadde tidligere i år oppgradert terrengrøfter, linjegrøfter, byttet til stikkrenner som tåler 200-årsflom og lagt inn flomrør på denne strekningen. Vi kan slå fast at uten denne oppgraderingen av drenssystemet hadde nok de store nedbørsmengdene denne septemberdagen fått et annet utfall. Strekningen hadde trolig fått skader og blitt stengt for trafikk, sier Steffen Rykke Stabæk, Bane NORs strekningssjef for Bergensbanen.

Ål stasjon på Bergensbanen fikk store skader under uværet «Hans» i 2023, der både spor og signalanlegg ble satt under vann. Kraftig regn og sterk vind under uværet «Amy» i oktober førte til strømbrudd, veltede trær, oversvømmelser og skader på bygninger mange steder i Sør – og Midt- Norge. Også denne gangen bestod Bergensbanen testen. Våre gjennomførte dreneringstiltak holdt vannmengdene unna jernbanen slik at strekningen kunne holdes åpen for togene. 

Viktig å fortstatt prioritere klimatiltak framover

Henning Bråtebæk, konserndirektør Drift og Vedlikehold i Bane NOR, understreker at de forebyggende klimatiltakene må prioriteres også framover.

– Det er avgjørende at vi fortsetter å sette av midler til tiltak som styrker jernbanen mot mer ekstremt vær. Slike investeringer er ikke bare forebyggende, de er også samfunnsøkonomisk lønnsomme på sikt. Ekstremvær og endringer i terrenget rundt jernbanen gjør at vi må være i forkant – ikke på etterskudd, sier Bråtebæk.