Ny Norad-rapport: 839 millioner lever i ekstrem fattigdom

– At nesten 840 millioner mennesker lever på det absolutte minimum er svært alvorlig. Bildet er dystert, men ikke håpløst. Bekjempelsen av fattigdom er kjernen i all bistand. Vi jobber hele tiden for at de mest sårbare skal kunne leve fullverdige liv, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.

De siste årene har utfordringene med fattigdom forverret seg. Nedgangen har nærmest stoppet opp. De fleste ekstremt fattige lever i de fattigste og mest ustabile landene, særlig i Afrika sør for Sahara. Her lever to av tre på under 30 kroner dagen. 21 av verdens 25 lavinntektsland er i denne regionen.  

– Framgangen har dessverre bremset mye opp de siste årene på grunn av pandemien, inflasjon, dyrere lån, klimakriser, krig og flere konflikter. Mer av fattigdommen konsentreres i land der det er vanskeligere å få i gang utvikling, sier Roset.

Mer enn halvparten av befolkningen i Afrika sør for Sahara er under 20 år. Innen 2050 er det anslått at den unge arbeidsstyrken mellom 15 og 24 år øke med over 70 millioner.

Økonomisk vekst har historisk vært den desidert viktigste motoren for redusert fattigdom.

– Vekst er like nødvendig som før, men virker svakere i landene der fattigdommen nå er høy. Framtidas vekst må gi bedre næringsutvikling og mer jobbskaping, og ikke minst må de fattige få utdanning som setter dem i stand til å få de nye jobbene. I dagens verden er dette svært krevende finansielt. Men det vil ha en enorm oppside for Afrika sør for Sahara med sin store ungdomsbefolkning i en ellers aldrende verden, sier Lars Loe, utviklingsøkonom i Norad og en av forfatterne bak rapporten.

Rapporten viser også at fattigdom rammer jenter hardest.

–Jenter fra fattige familier på landsbygda er mest vanskeligstilte – de har større sannsynlighet for å gifte seg tidlig, avslutte utdanning og få barn før de fyller 18 år. Fattigdom overføres fra en generasjon til den neste. Derfor er det viktig at bistanden kommer jenter til gode, sier Gunn Jorid Roset.

Norad forvalter det meste av det norske bistandsbudsjettet. Mange land har kuttet drastisk i sine budsjetter.

– I en verden hvor bistandsbudsjettene er under press, er det enda viktigere å tenke nytt for å få mer ut av hver krone. Vi må etablere nye partnerskap og samarbeide med private aktører, sier Norad-direktøren.   

At det er flere fattige nå sammenlignet med i fjor og årene før skyldes i hovedsak en endring i hvordan fattigdom måles, ikke nødvendigvis at folks levekår plutselig har blitt verre. Grensen for ekstremt fattige er hevet fra 2,15 til 3 dollar dagen.

 

Flere tall fra rapporten:

• I følge siste offisielle tall fra Verdensbanken levde 839 millioner mennesker eller 10,3 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom i 2024. Dette betyr en nedgang på 9 millioner fra 2023. Antallet forventes å falle med rundt 8 millioner i 2025.  
• Antallet ekstremfattige er oppjustert med rundt 150 millioner de siste årene sammenliknet med fjorårets tall. 
• Oppjusteringen av antall fattige skyldes i hovedsak bedre målemetoder som bedre fanger inn forbruket. Som en del av dette, men også inflasjon, er forbruksgrensen for ekstremfattigdom oppjustert fra 2,15 til 3 USD per dag.
• Tallet på ekstremfattige har falt med hele nesten 1,5 milliarder mennesker siden 1990. Fattigdommen går nå saktere ned enn før, særlig om en sammenlikner med det første drøye tiåret av årtusenet.
• Hvis en kunne overført beløpet som trengs for å heve alle de vel godt over 800 millioner ekstremfattige opp til fattigdomsgrensen på 3 USD om dagen, tilsvarer det mindre enn 0,2 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt.   
• Fattigdom slutter ikke på ekstremfattigdomsgrensen: Verdensbankens grense forankret i høyere mellominntektsland er på 8,3 USD om dagen, og antallet mennesker under denne grensen er 3,8 milliarder. Antallet fattige under denne grensen er nærmest uendret siden 1990, men har siden da falt som andel av verdens befolkning fra vel 70 til 47 prosent. 
• De fleste av landene med størst utfordringer er i Afrika sør for Sahara hvor om lag 45 prosent av innbyggerne anslås å være ekstremfattige. Uten økt rom for ny vekst og utvikling er det fare for at fattigdommen vedvarer på høyt nivå i flere tiår framover. 
• Trendene peker mot at bare 8 av 25 lavinntektsland blir mellominntektsland de neste 25 årene, mot hele 42 land i 25-årsperioden siden årtusenskiftet.
• I 2025 stod over 70 millioner unge i Afrika (23,2 %) utenfor arbeid, skole eller opplæring. Dette betyr at mer enn én av fem unge verken har jobb, går på skole eller deltar i ferdighetstrening.
• OECD anslår samlede bistandskutt i størrelse mellom 16-28 prosent for Afrika sør for Sahara i 2025. I disse anslåtte kuttene er de amerikanske størst, men det ligger også an til kutt i store giverland som Storbritannia, Tyskland og Frankrike. 
  
  

Hele rapporten kan du lese på norad.no