Roser Aasland for å øke forskningsbudsjettet
Etter flere år med nedgang, foreslår regjeringen å gi mer til forskningen. – Jeg håper at dette er starten på en ny trend, sier lederen i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Stortingets mål er at investeringene i forskning og utvikling totalt skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der to prosent skal komme fra næringslivet.
Regjeringen foreslår å bevilge om lag 51,3 mrd. kroner til forskning og utvikling, en økning på 2,6 milliarder kroner fra i år og en realøkning på 1,8 prosent. Vedtas budsjettet vil Norge bruke 0,95 pst. av overslaget for bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2026.
– FoU er viktig for å styrke konkurransekraft og for gjennomføre den grønne omstillingen. Etter flere år med kutt i forskningsbudsjettene er det positivt at regjeringen nå øker innsatsen. Det er også bra at regjeringen legger opp til viktige, langsiktige, strategiske satsinger på blant annet Polhavet og forskning på kvanteteknologi.
Randeberg mener det er avgjørende at dette budsjettet følges opp med fortsatt satsning i årene som kommer.
– Jeg håper at dette er starten på en ny trend. Vi ser i dag at Norden og Europa akselererer innsatsen for å styrke konkurransekraften. Det er viktig å trappe opp innsatsen på forskning og utvikling for å sikre Norges verdiskaping, velferd og beredskap, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.
Den mye omtalte Draghi-rapporten fra 2024 slo alarm om Europas svake konkurransekraft og innovasjonsevne sammenlignet med Kina og USA, og at den tydeligste løsningen er å kraftig trappe opp satsingen på forskning og innovasjon.
Universitets- og høyskolesektoren trenger et løft
I neste års budsjett bevilger regjeringen 48,2 milliarder til universitets- og høyskolesektoren totalt. Dette innebærer en realvekst på 0,1 prosent.
– Etter flere år med kutt står sektoren i en svært krevende situasjon. Aasland har stoppet kuttene med årets budsjett. Det er positivt, og vi håper dette er nye takter. Sektoren trenger løft i årene fremover, sier Randeberg.
Kontakter
Christine Rian JohannessenKommunikasjonssjefAkademikerne
Tel:97 74 75 07christine.rian.johannessen@akademikerne.noFor høyt utdannede
Akademikerne er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon for folk med mastergrad eller mer. Vi ble stiftet i 1997 og har i dag 13 foreninger med tilsammen nærmere 280 000 medlemmer.
Følg pressemeldinger fra Akademikerne
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Akademikerne på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Akademikerne
Utålmodige på studentenes vegne15.10.2025 11:23:45 CEST | Pressemelding
– Dagens studiestøtte er ikke mulig å leve av. Nå må SV, MDG, Rødt og Senterpartiet følge opp egne løfter i budsjettforhandlingene, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Årets Akademikerpris tildeles professor emeritus Trygve Poppe26.9.2025 08:05:00 CEST | Pressemelding
Poppe tildeles Akademikerprisen 2025 for fremragende bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling om fiskehelse og dyrevelferd i oppdrettsnæringen.
– Arbeidsmiljøloven har i dag et stort hull16.9.2025 12:07:51 CEST | Pressemelding
– Vi ser frem til å jobbe med Kjersti Stenseng for et trygt og fleksibelt arbeidsliv, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Oppslutningen om Støre fortsetter å øke blant høyt utdannede12.8.2025 06:30:00 CEST | Pressemelding
41 prosent av dem med mastergrad eller mer mener Jonas Gahr Støre bør fortsette som statsminister. Arbeiderpartiet får 24,9 prosent oppslutning mens Høyre får 19,5 prosent i ny partimåling.
Halvparten av høyt utdannede bruker KI – men 3 av 4 mener de får for dårlig opplæring24.6.2025 08:02:23 CEST | Pressemelding
– Det er store forskjeller på nivået på de ansattes KI-kompetanse. Arbeidsgivere må ta dette på alvor og kjenne sin besøkelsestid, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom