Fakta om dronedeteksjon ved Avinors lufthavner

Avinors viktigste oppgave er å ivareta flysikkerheten. Med økende dronebruk i Norge, også nær flyplasser, har vi sett behovet for bedre kontroll. Derfor investerte Avinor i 2022 i et dronedeteksjonssystem – selv om det ikke er regulatoriske krav om dette i sivil luftfart.

Målet er enkelt: Redusere risikoen for hendelser mellom droner og bemannede luftfartøy. 

Om lag 90 prosent av alle droner i Norge kommer fra produsenten, DJI. Den enkleste og mest effektive måten å detektere disse dronene, har vært å bruke deteksjonsutstyr fra den samme produsenten.  

Dette er ikke en anskaffelse etter sikkerhetsloven. Dette er et sivilt system som er anskaffet av Avinor selv, der vi har gjort våre selvstendige vurderinger. Det finnes ingen regulatoriske krav knyttet til å ha et slikt system, men vi har vurdert det som en god beslutningsstøtte for flysikkerheten. Verdien dette har for lufthavnene våre har vært, og fortsetter å være stor. 

Avinors dronedeteksjonssystem har til hensikt å detektere allmenhetens bruk av DJI-droner nær lufthavner – som typisk eiendomsmeglere og nordlysturister. Dette har historisk vært en utfordring rundt flyplassene, og koster luftfarten mye i form av stans og forsinkelser i trafikken. 

Vi har alltid en god dialog med relevante myndigheter, og de er kjent med at Avinor har og bruker dette utstyret.

En nøye vurdering 

I dagens klima er det naturlig at det blir stilt spørsmål til at Avinor har tatt i bruk et system fra en produsent av kinesiske droner.

Avinor har vært svært bevisst på å unngå risikoen for tapping av sensitiv informasjon fra våre systemer da vi vurderte å anskaffe utstyr fra en kinesisk produsent. Vi løste denne utfordringen ved å legge bruken av deteksjonssystemet uten kopling til våre øvrige systemer. 

Med et kinesisk system og datalagring i en skyløsning, var det flere kritiske spørsmål Avinor måtte ha svar på, før vi anskaffet løsningen:

• For å unngå kontakt mellom deteksjonssystemet og Avinors egne og øvrige systemer, ble deteksjonssystemet etablert helt på utsiden av alt øvrig utstyr hos oss. En triviell sammenligning kan være personer som anskaffer egen telefon for TikTok-konto, fordi man ikke vil ha TikTok-appen på samme telefon viktige persondata eller jobbsystemer.
• Dataene som håndteres i deteksjonssystemet er vurdert som hverken kritiske eller hemmelige. Avinor anser data som posisjon, retning og høyde på droner som uinteressante. Avinor håndterer ikke data som ikke dronene allerede selv kan dele.  Dette forholdet har vært helt avgjørende for Avinor.
• Det var viktig for Avinor å vite at utstyret ikke har andre egenskaper enn det utgir seg for å ha. Her gjorde vi både egne undersøkelser og støttet oss på andre. Som følge av generelt ekstra beredskapsnivå foregår det også nye kvalitetssikringer.
• Lagring av data skjer etter avtale med leverandøren i henholdsvis USA og i Singapore. Men med data i skyløsning må man ta høyde for at datatrafikk kan gå ulike “digitale motorveier” gjennom ulike land, også land som Russland. Igjen er det avgjørende at Avinor har ansett disse dataene som ikke kritiske og i realiteten åpne data.
• Vedlikehold av teknisk utstyr på Avinor sine flyplasser blir håndtert av vårt eget personell, mens leverandøren driver vedlikehold og support av programvare, som altså ligger helt utenfor Avinors systemer.
• Med bakgrunn i at Evenes er en fremskutt base for F35 og USAs absolutte holdning knyttet til kinesisk teknologi nær sine kapasiteter, brukes ikke deteksjonssystemet her.

Vi kom altså til tilfredsstillende svar og konklusjoner på de spørsmålene vi stilte oss.

Systemet har tjent oss godt, og har detektert tusenvis av droner og med det holdt lufthavnene åpne der vi ellers hadde måttet stenge. Samtidig er det et førstegenerasjons verktøy. Det har vært en enorm utvikling innen droner siden dette ble anskaffet. Vi har selvsagt lært mye underveis, og vurdert både situasjonen rundt vårt eget system, mulige forbedringer og alternative løsninger løpende. Særlig for å styrke driftsstabiliteten, startet vi arbeidet med å etablere egen server her hjemme til erstatning for skyløsning i utlandet, allerede før de siste ukers hendelser. 

Bekrefter nedetid 22. september 

Avinor bekrefter at vi har hatt perioder med nedetid på dronedeteksjonssystemet, blant annet under hendelsen 22. september. Avinor har ingen holdepunkter for å mene at det var annet enn teknisk svikt som var grunnen til nedetiden i tidspunktet rundt hendelsen. I samråd med Politiet ble det også etablert et reservesystem i denne perioden.

Det er viktig å understreke at dronedeteksjonssystemet ikke er kritisk for å kunne avvikle flytrafikk, men det gir oss verdifull oversikt. Det finnes en rekke andre verktøy, prosedyrer og tiltak for å ivareta flysikkerheten. Hendelsen den 22. september på Oslo lufthavn viste nettopp at vi hadde andre verktøy for å gjøre observasjoner og treffe tiltak for regulering av trafikken. 

At vi velger å gå ut med dette nå, handler om stor offentlig interesse og spekulasjoner knyttet til hvilke egenskaper og begrensninger systemet vårt faktisk har. Vi er alltid tilbakeholdne med å dele detaljert informasjon om hvilke verktøy vi sitter på. Det gjelder alle systemer innen flysikkerhet. 

Konsernsjef, Abraham Foss i Avinor, kan siteres på innholdet i dette faktanotatet.