Mer dybdelæring, men elevene mangler entusiasme

En ny rapport om elevers trivsel og læring fra Universitetet i Oslo, viser at det fremdeles er et gap mellom politiske ambisjoner og realisering i norsk ungdomsskole.

Mer variert undervisning

Men først den gode nyheten: Lærerne rapporterer at intensjonene i læreplanverket som ble innført i 2020 følges opp i skole-Norge. De gjør som de er blitt bedt om: varierer undervisningen mer enn før.

– Lærerne har tilpasset undervisningen til det nye læreplanverket og har i dag et stort fokus på dybdelæring, kritisk tenkning og elevenes evne til å lære å lære, sier Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Brandmo har ledet forskningsarbeidet bak delrapporten, der forskerne har intervjuet 7622 niendeklassinger og 1531 lærere fra 64 skoler i hele Norge. Det skjedde i årene 2020 til 2023.

Mattelærere minst motiverte for nye tema

Lærerne er også i stor grad positive til de tre tverrfaglige temaene som kom inn i skolen i 2020 og særlig til at disse skal integreres som et felles ansvarsområde på tvers av fagene.

Men den positive holdningen har vist en nedadgående trend over tid, og matematikklærere er merkbart mindre positive enn andre faglærere.

Holdninger og engasjement knyttet til temaet bærekraftig utvikling viser en tydelig synkende tendens, spesielt når det gjelder elevenes vilje til å gjøre noe for kloden.

Forskerne ser en tydelig sammenheng mellom det å sette pris på hardt tankearbeid og karakterer i fag senere i skoleløpet.

– Ikke et overraskende funn, men likevel en påminnelse om at vi må ha en skolehverdag som treffer bredt med varierte undervisnings- og vurderingspraksiser, sier Brandmo.

Leser for god karakter, ikke for å lære

Selv om lærerne selv er positive til nytt læreplanverk, opplever de at stadig flere elever ikke fungerer optimalt sosialt i klassen.

Elevene sier at lærestoffet verken er særlig interessant eller engasjerende. Forskerne finner ingen klare endringer i elevenes motivasjon eller tilnærminger til læring.

– Tanken med å innføre reformen handlet mye om at skolen skulle bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstå sine egne læringsprosesser og tilegne seg kunnskap mer selvstendig, sier Brandmo.

Men mange elever er strategiske og prioriterer stoff de blir testet i framfor læring for læringens skyld. De velger å lese til prøvene, og velger bort det andre. Gutter gjør dette i noe større grad enn jenter.

– Hvis elevene bare fokuserer på det som kommer på neste prøve, så har vi ikke lykkes med dybdelæring, sier Brandmo.

Kjønnsforskjeller

Forskerne finner tydelige kjønnsforskjeller knyttet til temaet folkehelse og livsmestring: Jenter skårer betydelig lavere enn gutter i opplevelsen av å være aktør i eget liv og i læring om mental helse på skolen.

– De fleste elever opplever at de har relativt høy innflytelse over eget liv og egen livssituasjon, og det er svært positivt, sier Brandmo.

Men professoren ser et behov for undervisning og aktiviteter som retter seg mot å ivareta jentenes behov og erfaringer.

Les hele rapporten.

EVA2020-prosjektet utføres av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Professor Anniken Furberg leder arbeidet. Les mer om prosjektet.