Folket har stemt: Fylkesvei 33 er Norges dårligste fylkesvei

– Dette er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen på norske fylkesveier er. Folk som bruker disse veiene, har fått nok. Fylkesvei 33 illustrerer problemet. Veinettet forfaller mens regningen vokser, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).

Fylkesvei 33 går langs Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo, og krysser fylkesgrensen fra Akershus og over til Innlandet. Veien her er smal, bratt og rasutsatt, og den brukes både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.

– Folk forteller om hull, steinras og partier der det knapt er plass til å møtes. Når tungtrafikk og busser skal passere, må de ofte rygge eller vente i grøfta. Dette er hverdagen for folk som skal til jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger, sier Eidsheim.

Hun understreker at Fylkesvei 33 bare er toppen av isfjellet. 

– Engasjementet har vært enormt. Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av gradvis økende forfall og et system som ikke virker, sier hun.

Et system som forsterker forfallet

Bakgrunnen for kåringen er en rapport fra Vista Analyse på bestilling av OFV som viser at fylkesveiene forfaller – ikke bare fordi det mangler penger, men fordi systemet er rigget feil.

Fylkene bruker stadig mer av budsjettene sine på vei – i noen fylker opp mot 18 prosent mer enn i 2018 – men pengene strekker ikke til. Samtidig har investeringene blitt mer avhengige av «særtilskudd» og politiske engangsløsninger. Det gjør at fylker som lar veiene forfalle, får mer penger, mens de som prioriterer jevnlig vedlikehold, risikerer å få mindre.

– Det gir lite forutsigbarhet og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig. Mange fylker har ikke nok penger til vedlikehold og investering i nye veier der det trengs, sier Eidsheim.

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som i 2022 gikk gjennom inntektssystemet for kommuner og fylker, advarte mot denne effekten og foreslo en ny modell – uten at det er blitt fulgt opp.

Forventer handling i statsbudsjettet

Med statsbudsjettet for 2026 som legges fram 15. oktober, håper OFV at regjeringen og Stortinget vil ta grep. De foreslår tre konkrete tiltak for å snu utviklingen, i tråd med ekspertutvalgets råd:

• En ny inntektsmodell som fordeler midler etter faste og rettferdige kriterier, ikke etter hvor stort etterslep man har latt bygge seg opp.
• En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene rom for oppgraderinger uten å måtte kutte i andre tjenester.
• Større og målrettede øremerkede midler til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene.

Fylkesveiene utgjør nesten halvparten av veinettet i Norge, men fire av ti har dårlig standard, ifølge OFVs rapport. Mange mangler fast dekke, og flere strekninger er så smale og slitte at det går ut over både framkommelighet og sikkerhet. 

Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner. Likevel har regjeringen kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende statsbudsjett. Fylkeskommunene får også tildelt frie midler, men disse skal dekke hele ansvarsområdet.

– Fylkene står i en umulig skvis. Pengene strekker ikke til, og systemet gjør oppgaven verre. Men den utfordrende situasjonen kan løses hvis finansieringen endres på en klok måte. Det handler ikke bare om mer penger til å tette hull i asfalten, men om at vi som samfunn tar tak i de store, underliggende problemene, sier Eidsheim.

Bakgrunn:

Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del OFV’s initiativ Norgesveier.no, der folk siden juni har kunnet nominere fylkesveier i sitt nærområde. Over 1500 nominasjoner kom inn fra hele landet, fordelt på om lag 250 ulike fylkesveier, og nesten 9000 personer deltok i avstemningen.

Fagjuryen ble ledet av Torill Eidsheim fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), og besto ellers av Bjørn Amundsen (Telenor), Knut Gravråk (Norges Lastebileier-Forbund), Gina Marie Qvale (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) og Tor Valdvik (Kongelig Norsk Automobilklub).