Politiske kursendringer i USA vil kun ha marginal innvirkning på den globale energiomstillingen

Tempoet i energiomstillingen i USA har bremset kraftig opp på grunn av nylige politiske føringer. Det forventes at politiske kursendringer og fornyet støtte til fossilt brensel vil forsinke USAs utslippsreduksjon med om lag fem år. De årlige CO₂-utslippene anslås å bli 500 til 1 000 millioner tonn høyere enn tidligere beregnet.

Ifølge den niende utgaven av DNVs Energy Transition Outlook vil imidlertid nedbremsingen i USA kun ha en marginal effekt på den globale fremgangen, ettersom utviklingen fortsetter å skyte fart andre steder.

– Det er viktigere enn noen gang å vurdere energiomstillingen i et globalt perspektiv. Den globale energiomstillingen stopper ikke opp, den utvikler seg og flyttes mot regioner som satser ufortrødent på fornybar teknologi og karbonfangst og lagring. Sikkerhet har blitt en viktigere driver for energipolitikk, og som vår prognose viser, akselererer dette overgangen til fornybar energi i mange regioner, sier Remi Eriksen, konsernsjef i DNV.

Rapporten anslår imidlertid en noe tregere omstilling enn forventet. Mens fjorårets rapport viste at energimiksen i 2050 ville være lik mellom fossilt og ikke-fossilt brensel, viser årets prognose en liten slagside mot fossilt brensel. Globalt anslås det at de globale CO₂-utslippene i 2050 blir fire prosent høyere enn framskrivningen for et år siden.

– Mens teknologiske fremskritt og kostnadsreduksjon driver energiomstillingen fremover i flere sektorer, er det langt større behov for politiske virkemidler i sektorer som er vanskeligere å avkarbonisere. Det er også disse sektorene som blir hardest rammet av den økonomiske nedgangen og de geopolitiske spenningene vi nå ser, sier Eriksen. 

Kinesisk teknologi viktig i den globale energiomstillingen

Elektrisitetsproduksjonen vokser og blir grønnere i raskt tempo. Kina setter nye rekorder i utbygging av fornybar energi, og står i år alene for 56 prosent av den globale installasjonen av solenergi og 60 prosent av vindkraft. Landets eksport av ren teknologi driver også energiomstillingen globalt. Global solenergikapasitet vil passere 3000 GW i år, der Kina har installert mer enn dobbelt så mye som Europa, som er den nest største utbyggeren.

Global elektrisitetsproduksjon anslås å øke med 120 prosent frem til 2060. Samtidig øker andelen elektrisitet i det totale energibehovet fra 21 prosent i dag til 43 prosent i 2060.

Norsk energiomstilling svekkes

– Avkastningen på grønne teknologiprosjekter når ikke opp mot det investorene opplever i olje- og gassindustrien, sier Sverre Alvik, forskningsleder for energiomstilling i DNV.

Mens Kina erobrer verden med grønn energi, ønsker USA å gjøre det samme med olje og gass. Ifølge Alvik, havner Norge i samme spor som energieksportører som USA og Midtøsten.

– Krigen i Ukraina har gjort Norge til Europas energiredning, men vår egen omstillingen blir forsinket. Analysene våre viser at omstillingen går saktere i alle olje- og gasseksporterende land, og Norge er intet unntak. Vi lurer oss selv hvis vi tror at økt olje- og gasseksport ikke har en nedside når det gjelder interesse og kompetanse for energiomstillingen, sier Alvik.

Fokus på energisikkerhet gir reduserte utslipp

Årets Energy Transition Outlook viser at nettoeffekten av energisikkerhet er reduserte utslipp. De globale utslippene anslås å være én til to prosent lavere per år som følge av innførte energisikkerhetstiltak. I Europa ventes utslippene å falle med ni prosent, ettersom landene har beveget seg raskere bort fra importert fossilt brensel. Atomkraft vil globalt stå for ni prosent av kraftforsyningen i 2060. Uten tiltak og retningslinjer for energisikkerhet ville andelen vært en tredjedel lavere. 

Andre hovedfunn i årets rapport:

• Kunstig intelligens vil bli en betydelig forbruker av energi, men vil allikevel kun bruke tre prosent av verdens elektrisitet i 2040. Energiforbruket i datasentre vil femdobles frem mot 2040 og utgjøre fem prosent av all global elektrisitet (tre prosent til kunstig intelligens og to prosent til vanlige datasentre). Det er store regionale forskjeller; i Nord-Amerika (USA og Canada) vil andelen i 2040 være 16 prosent, hvorav 12 prosent er kunstig intelligens.
• Globale CO₂-utslipp reduseres med 43 prosent frem til 2050 og 63 prosent frem til 2060, og vil nå netto null først etter 2090. Karbonbudsjettet for 1,5 °C vil være brukt opp i 2029 og for 2 °C i 2052. Det er ikke lenger mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
• De fallende kostnadene for solceller og batterier har gjort distribuerte løsninger (bak strømmåleren) attraktive for mange husholdninger og næringsvirksomheter. Slike løsninger vil utgjøre 30 prosent av all solkraft og 13 prosent av all kraftproduksjon i 2060.