— Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette livet?

Usynlig

Mikkel Sibe (26) gikk gjennom hele skolegangen uten å vite at han hadde ADHD og nonverbale lærevansker. Han hadde en mindre forståelse av hvordan ting fungerte, hvordan han skulle komme inn i lek og hvordan han skulle være med på aktiviteter. Ingen visste hvorfor. 

— Jeg hadde det veldig tøft. Jeg var redd og lei meg hele tiden, sier han.

Mikkel gikk rundt med en konstant følelse av å være på utsiden. 

— Jeg var som en usynlig person i bakgrunnen som egentlig bare var der for å fylle et tomrom. Det var mange tårer og mørke tanker som aldri fikk komme ut, forteller han. 

Tankene vokste seg etter hvert farlige: «Er jeg bra nok? Er det verdt det? Skal jeg bare avslutte det nå? Det er jo ingen som hadde brydd seg uansett.»

— Jeg husker jeg tenkte: «Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette livet?», sier Mikkel. 

Skammens korridor

I tillegg til både angst og depresjon, ble Mikkel også hengende etter med skolearbeidet. Spesialundervisning og ekstra oppfølging forsterket følelsen av utenforskap enda mer. 

— Da jeg ble hentet ut av klassen, føltes det som å være på utstilling. Alle så på meg mens jeg måtte gå gjennom det jeg liker å kalle «skammens korridor». Jeg følte at alle visste at det var noe galt med meg. At jeg ikke fikk til det de andre klarte. Det var forferdelig, forteller han.

Mikkels historie er dessverre ikke unik. Bak fasader og glansbilder i norsk skole skjuler det seg barn og unge som sliter. 

Men hva betyr egentlig psykisk helse i skolesammenheng, og hvorfor ser vi så mange elever som sliter?

I hvert klasserom

Psykisk helse i skolen handler om hvordan barn og unge har det med seg selv, med andre og med læring. Det handler ikke bare om fravær av psykisk sykdom, men også om å trives, å mestre og å ha gode relasjoner. 

Det sier Mari Vaage Wang, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. 

Med andre ord: psykisk helse handler både om å ha det bra – og om å ha det vanskelig.

Vaage Wang anslår at rundt åtte prosent av barn og unge har såpass alvorlige psykiske vansker at de trenger oppfølging. Angst, depresjon og atferdsforstyrrelser er de vanligste. 

— I praksis betyr det at det sitter noen i nesten hvert eneste klasserom som strever psykisk. Hos gutter ser vi ofte nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD og språkforstyrrelser tidlig. Hos jenter er det mer vanlig at problemene viser seg i ungdomsårene, ofte i form av angst og depresjon, sier Vaage Wang. 

Komplisert samspill

Årsakene til at noen barn strever psykisk kan ifølge forskeren aldri reduseres til kun én ting. Hun beskriver det som et komplisert bilde, der mange faktorer spiller inn. 

— Det er alltid et samspill mellom arv, personlighet og miljø. Hvem du er, og hvordan du er «bygd opp», kan påvirke hvordan du møter utfordringer. For eksempel kan følelsen av utenforskap, slik Mikkel beskriver, være en utløsende faktor. Men det er heller ikke bare én ting. Det bygger ofte på mange små episoder og hendelser over tid, sier Vaage Wang. 

Hun legger til at psykiske vansker ofte endrer form gjennom oppveksten.

— Et barn som for eksempel viser språkvansker eller sosiale tilpasningsvansker tidlig i livet, kan senere utvikle angst eller depresjon. Derfor er det utrolig viktig å fange opp tidlige signaler.

Kjenner seg igjen

Annette Brørby Bergsrud er avdelingsleder i Elevtjenesten ved Hadeland videregående skole. 

Tjenesten fungerer som et sikkerhetsnett, der helsesykepleier, rådgivere, miljøarbeidere og en egen dysleksikoordinator samarbeider for å støtte elevene. Likevel er utfordringene store, og mange rekker å gå med problemene i årevis før de får hjelp.

— Vi ser det ofte gjennom fravær. Elever som synes det er for krevende å møte opp, eller som trekker seg unna fellesskapet. Det kan handle om angst, depresjon eller følelsen av å ikke mestre faglig, sier Bergsrud. 

Har de det verre enn før?

Det er registrert en økning i psykiske helseplager blant unge. Vaage Wang understreker at årsakene er sammensatte, og at det er usikkert om økningen gjenspeiler en reell forverring, eller om den også skyldes økt åpenhet og endrede måter å måle og definere psykiske plager på.

— Unge i dag lever også i et mer prestasjonsorientert miljø enn tidligere. Det stilles krav på flere arenaer samtidig, og synlighet i sosiale medier og raske tilbakemeldinger kan være med å øke presset. Dette, kombinert med en større åpenhet rundt psykisk helse, kan kanskje gjøre det lettere å se sine egne utfordringer. Men om de faktisk har det verre nå enn før, er nesten helt umulig å måle. Så det vet vi egentlig veldig lite om, sier Vaage Wang. 

Hun presiserer at det viktigste er at de som strever får hjelp, uansett hva vi kaller det eller hvor stor forskjell det er mellom barn.

Vendepunktet

Først da Mikkel var 21 år gammel fikk han diagnosene ADHD og nonverbale lærevansker. Nonverbale lærevansker er vanskeligheter med å tolke og behandle ikke-verbal informasjon, som visuelle mønstre, romlig orientering og sosiale signaler, selv om de verbale språklige ferdighetene er gode eller til og med sterke.

Plutselig ga fortiden mening. Han fikk en forklaring på hvorfor sosiale koder var vanskelige og hvorfor han strevde faglig. Diagnosene åpnet også døren til å få hjelp. 

— Ved å snakke med en psykolog, har jeg lært mye om hvordan jeg kan leve med diagnosene, og jeg har fått verktøy jeg kan bruke i hverdagen for å leve et så godt liv som mulig. Å bli den beste versjonen av meg selv, forteller han. 

Forbanna

I dag jobber Mikkel som daglig leder i Norges handikapforbunds ungdom. Han er utdannet barnehagelærer og forteller at han er «lykkeligere enn på veldig lenge».

Men veien har vært lang, og sårene stikker fortsatt dypt.

— Når jeg tenker tilbake på egen skolegang, blir jeg forbanna. Vi sier at barn skal få lov til å utfolde seg, leke og være seg selv, men samtidig presser vi alle gjennom den samme formen. De skal lære det samme, på samme måte, sittende ved samme pult. Vi sier én ting, men gjør noe helt annet, forteller han.

Han mener skolesystemet er rigget for noen, men ikke for alle, og at det mangler vilje til å endre det.

— Hadde skolen vært lagt opp annerledes, kunne barn som meg fått brukt evnene sine på en helt annen måte, sier han. 

Ikke alene

Vaage Wang bekrefter at det er mange der ute som deler Mikkels frustrasjon.

— En rapport fra Barneombudet i 2017 viste at mange elever med spesialundervisning følte at de ikke ble forstått, at det ble stilt for lave krav og at undervisningen ikke ga rom for å realisere potensialet deres. Slike erfaringer kan føre til både sinne og en opplevelse av å bli sviktet av skolen, sier hun. 

Podkast: Psykisk helse i skolen

I denne episoden av podkasten Det virker! får du høre hele Mikkels historie, og Mari Vaage Wang ved Universitetet i Oslo og Anette Brørby Bergsrud i Elevtjenesten på Hadeland videregående skole byr på god faglig diskusjon om psykisk helse i skolen.

Programleder og produsent: Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.