Dissimilis Norge får Kulturrådets ærespris for 2025

– Jeg har fortsatt gåsehud og tårer i øynene. Det er en stor ære, sier en rørt Nathalie Sturim, generalsekretær i Dissimilis.

Det var et samstemt Kulturrådet som denne uken stemte frem Dissimilis som mottaker av Kulturrådets ærespris 2025.

– Dette er en organisasjon som har vært med på å forme menneskesynet i Norge, sier Sigmund Løvåsen, rådsleder i Kulturrådet.

En naturlig plass i kulturlivet

Dissimilis er en organisasjon som jobber for at mennesker med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser skal få delta som likestilte utøvere i kulturlivet.

– I over 40 år har vi jobbet for at mennesker med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser skal ha en naturlig plass i kulturlivet som likestilte utøvere med egne stemmer og uttrykk. For vi vet at mennesker trenger kultur, og at kulturen trenger alle slags mennesker, sier Sturim.

Hun understreker at prisen er en tydelig anerkjennelse av organisasjonens arbeid.

– Den viser at kulturen virkelig er for alle, og gir oss kraft til å fortsette å brøyte vei.

– En stor anerkjennelse

I begrunnelsen for årets tildeling legger Kulturrådet vekt på at organisasjonen skaper og formidler kunst og kultur over hele landet, og bidrar til et rikere og mer mangfoldig samfunn.

«Deres kulturaktiviteter gir mennesker i alle aldre livskvalitet, mestring og anerkjennelse. Dissimilis kombinerer viktig kulturproduksjon og formidling, med et langsiktig arbeid for anerkjennelse av mennesker med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser som likestilte utøvere. Derfor har de en sentral plass i det norske kulturfeltet», heter det i begrunnelsen.

Sturim er glad for at organisasjonen får annerkjennelse for deres arbeid med både kunst, kultur og rettigheter for mennesker med funksjonsvariasjoner.

– Det er en stor anerkjennelse at dette faktisk regnes som kultur, og ikke som en sympatiaktivitet. Det legges ned mange timer med øving og arbeid, og vi blir tatt på alvor som en kulturinstitusjon. Det er en stor anerkjennelse til alle kunstnere og musikere som er tilknyttet Dissimilis, sier hun.

Fra en fars initiativ til nasjonal kulturbevegelse

Det hele startet i 1982 som et initiativ fra Kai Zahl, som ønsket å oppfylle sønnen Børges drøm om å spille i band.

– Det fantes ingen tilbud for Børge på den tiden, så pappa Kai tok saken i egne hender, forteller Sturim.

Bandet Blostoppbandet ble opprettet, bestående av Børge og vennene hans. Kai jobbet hardt med å skaffe midler, synliggjøre arbeidet og skape muligheter for flere til å utøve kunst og kultur uavhengig av funksjonsvariasjoner. Men veien dit har ikke vært uten utfordringer.

Allerede fem år etter bandets oppstart ble musikalen Dissimilis – en annerledes musikal skrevet. For å få satt opp den første forestillingen i Oslo Konserthus måtte Kai ta drastiske grep.

– Han pantsatte huset sitt for i det hele tatt å få satt opp forestillingen. Det ble en megasuksess, og musikalen ble spilt for ni fulle hus i Oslo konserthus, sier Sturim.

I dag har organisasjonen rundt 1300 medlemmer fordelt på 130 lokale grupper over hele landet. Dissimilis består blant annet av band, dansekompanier, teatergrupper og andre kunstneriske uttrykk. Noen av gruppene drives av frivillige, mens andre er del av kommunale tilbud. Dissimilis mottar statlig driftstilskudd over kulturbudsjettet. I tillegg til driftsmidler fra Norsk musikkråd og prosjektmidler fra ulike stiftelser.

Om Kulturrådets ærespris

Kulturrådet har siden 1968 delt ut en ærespris for «en innsats av vesentlig betydning for norsk kunst- og kulturliv». Æresprisvinneren mottar 700 000 kroner og en løvestatuett utformet av billedhoggeren Elena Engelsen. Tidligere prisvinnere inneholder en rekke kjente navn fra norsk kulturliv.