Ny satsing på digitalisering av historiske arkiv

– Det er eit enormt potensial i den informasjonen Arkivverket løftar frå pennestrøk til søkbare data, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery då ho opna den nye satsinga.

Norsk helsearkiv har allereie utvikla effektive metodar for digitalisering av pasientjournalar. Ved å byggje vidare på denne erfaringa, kan Arkivverket no leggje til rette for ein meir stadsuavhengig, driftsrimeleg og berekraftig tilgang til historiske arkiv.

– Det er veldig bra at samfunnet kan bruke infrastrukturen som allereie er utvikla for éin type arkivmateriale, til å auke tempoet og mengda på digitaliseringa av andre typar arkiv, sa Jaffery.

Til nytte for heile samfunnet

Det aller meste av arkivmaterialet Arkivverket forvaltar, finst framleis på papir. Når meir av materialet blir digitalt, aukar potensialet for å bidra til ny kunnskap. Det blir enklare å ta vare på rettane til innbyggjarane, og å støtte ein meir effektiv offentleg sektor.

Over 200 hyllemeter kopibøker er klargjorde og sende til Norsk helsearkiv på Tynset, og dei første bøkene, mellom anna frå Rikstrygdeverket, Prisdirektoratet og Arbeidsdirektoratet, blir no digitaliserte.

Første steg i ei langsiktig satsing

Oppstarten på Tynset er ei minsteløysing som gradvis skal trappast opp. Målet for 2025 er å digitalisere 200 hyllemeter med arkivmateriale, og i 2026 er ambisjonen å auke produksjonen til 2000 hyllemeter. Det betyr at langt meir av det felles nasjonale minnet vårt blir tilgjengeleg for forvaltninga, forskarar og innbyggjarar.

Prosjektet skal også utvikle nye visings- og søkjeløysingar, slik at digitalisert materiale raskt kan takast i bruk av saksbehandlarar, forskarar og andre brukarar.

– Vi startar med ei minsteløysing og byggjer stein på stein, slik at vi kan lære og utvikle oss undervegs. Dette er eit viktig steg mot å gi samfunnet rask og enkel tilgang til arkiva vi forvaltar, seier riksarkivar Inga Bolstad.