Mobbing og trakassering ligger bak når stipendiater bytter veileder

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Stipendiatene sier blant annet:

«Jeg var redd for hva hovedveilederen min kunne finne på, for hen hadde tidligere sagt at hen hadde mange kontakter i fagfeltet, og at hen kunne gjøre livet mitt vanskelig.»

«På den tredje dagen [som nyansatt], vil jeg si at [veileder] truet meg. Hen sa noe sånt som: 'OK, hvis dette er tempoet ditt, så kommer vi til å sende deg tilbake til hjemlandet ditt.'»

Så skrek [veileder] egentlig alle disse tingene, da, at du er for dum, og du kommer ikke til å klare å ta den doktorgraden. Du kommer til å bruke mye lengre tid enn alle andre. Du er ubrukelig. Det er ingen her som liker deg.»

– Jeg har vært tett på denne relasjonen i flere roller – både som underviser i veiledningspedagogikk, som doktorgradskandidat og som veileder – og hadde mange tanker jeg ønsket å utforske, sier Johan Kristian Andreasen, førstelektor ved Universitetet i Agder.

– Et viktig premiss for funnene i denne studien er at jeg kun har intervjuet stipendiater som har byttet veileder underveis. Dermed er de som er fornøyde, eller som fullfører doktorgraden med samme veileder, utelatt, forklarer Andreasen, som har gjennomført intervjuene og analysen.

Andreasen forteller at det finnes lite forskning på feltet, og at han også personlig var nysgjerrig på å undersøke relasjonen mellom veileder og stipendiat nærmere.

Overraskende og alvorlige funn

– Ble du overrasket over det du fant?

– Det som overrasket meg mest, var hvor mange som delte alvorlige og graverende opplevelser. Vi snakker om mobbing og trakassering i en allerede ubalansert relasjon, sier Andreasen.

Prosjektet er basert på intervjuer med 106 stipendiater som alle har byttet veileder under doktorgradsstudiet. Rekrutteringen skjedde via interesseorganisasjoner, blant annet Forskerforbundet.

– Responsen var større enn forventet. Jeg satt igjen med et større volum enn jeg strengt tatt trengte, og det var mange flere som tok kontakt som jeg ikke fikk intervjuet.

Andreasen mener det tyder på at mange har erfaringer med krevende veilederrelasjoner har et behov for å snakke om det.

– Redde for å snakke åpent

De intervjuede stipendiatene kommer fra 20 akademiske institusjoner i Norge. Selv om det er en overvekt av stipendiater innenfor samfunnsvitenskap og medisin og helsefag, er mange fagdisipliner representert.

– Deltakerne befant seg på ulike stadier i doktorgradsløpet – de fleste var fortsatt stipendiater, men noen var ferdige og noen få hadde sluttet.

Intervjuene ble gjennomført én-til-én, hovedsakelig digitalt, forteller Andreasen.

– Uansett hvor de var i løpet, var mange redde for å snakke åpent, og de var opptatt av anonymitet, sier Andreasen.

– Hvorfor tror du det er slik?

– Det handler nok om maktstrukturene i akademia. Veilederne har ofte en høyere posisjon og et bredere nettverk. Mange uttrykte at de var redde for å si ifra fordi de fryktet for konsekvensene for både doktorgraden og videre karriere.

– Flere hadde også dårlige erfaringer med trakassering og mobbing over tid med sin veileder, noe som hadde ført til psykiske og fysiske utfordringer, sier han.

Stipendiatene oppga ulike grunner til at de byttet veileder i intervjuene med Andreasen. Noen opplevde faglig mismatch, andre manglende interesse. Flere rapporterte at de ble utsatt for hersketeknikker og om uetisk og nedverdigende oppførsel – som å bli kalt dum.

Les hele saken hos Kifinfo