DNV: Flåten klar før drivstofforsyningen – grønn omstilling på kritisk punkt

Innen 2030 vil flåten som benytter alternative drivstoff kunne bruke opptil 50 millioner tonn oljeekvivalenter (Mtoe) med lavutslippsdrivstoff årlig. Dette er dobbelt så mye som det anslåtte volumet som trengs for å nå IMOs mål for 2030. Likevel er faktisk forbruk av lavutslippsdrivstoff i dag kun 1 Mtoe. Gapet mellom kapasitet og bruk viser både omfanget av sektorens forpliktelser og det akutte behovet for at drivstoffprodusenter og infrastrukturselskaper akselererer forsyningen for å møte flåtens behov.

IMO sitt Net-Zero-rammeverk har fortsatt mangler, og det haster med klarhet i hvordan fondets midler skal brukes. Likevel påvirker rammeverket allerede investeringsbeslutninger, drift og drivstoffstrategier i skipsfarten. Vi ser et tydelig skifte fra ambisjon til handling, der rederne gjør strategiske grep som legger grunnlaget for betydelig fremgang i årene og tiårene som kommer

– Det er nå klart for neste fase av den maritime energiomstillingen. IMOs rammeverk for netto null har mangler, og det haster med å få større klarhet rundt hvordan de innsamlede midlene skal brukes. Rammeverket påvirker allerede investeringsbeslutninger, driftsvalg og drivstoffstrategier i hele næringen. Rederne vil justere sine strategiske prioriteringer i påvente av IMOs møte i oktober, som vil legge grunnlaget for årene og tiårene som kommer, sier Knut Ørbeck-Nilssen, CEO i DNV Maritime.

Den niende utgaven av DNVs Maritime Forecast to 2050 gir en omfattende analyse av drivstoff, teknologier og reguleringer som former skipsfartens fremtid, og støtter beslutningstakere i å navigere den neste fasen av energiomstillingen.

Rapporten fremhever flere løsninger for å møte flåtens utfordringer forsyning av alternative drivstoff:

• Ved å utnytte eksisterende drivstoffinfrastruktur for lavutslippsdrivstoff, som biodiesel og bio-LNG, kombinert med fleksible løsninger for sporbarhet, blir drivstoffene langt mer tilgjengelige. Dette kan stimulere og fremskynde både produksjon og bruk.
• Tiltak for energieffektivitet på nybygg tas i økende grad i bruk, noe som reduserer utslipp umiddelbart uten behov for ny infrastruktur eller utvikling av forsyningskjeder.
• Karbonfangst om bord vinner terreng, spesielt for store skip med tilgjengelig plass om bord. Rapporten viser at dersom 20 store havner utstyres med infrastruktur for lossing av CO₂, kan dette muliggjøre håndtering av over 75 millioner tonn fanget CO₂ årlig. Det kan redusere behovet for 25 Mtoe lavutslippsdrivstoff, samme mengde som kreves for å nå IMOs basismål for 2030.
• 2025 kan bli et gjennombruddsår for maritim vindenergi. Vindassisterte fremdriftssystemer tas i bruk i økende grad, med rapporterte besparelser på 5–20 prosent i drivstofforbruk for enkelte skip, ifølge rederier, operatører og teknologileverandører.

– De siste årene har bransjen oppnådd betydelig teknisk framgang, men løsningene er fortsatt isolert fra hverandre. For å gi reell effekt må de integreres i flåtestrategier, støttes av infrastruktur og forankres i rammeverk for etterlevelse. Neste fase må rette oppmerksomheten mot nettopp dette, sier Eirik Ovrum, hovedforfatter av rapporten.

Årets Maritime Forecast to 2050-rapport oppfordrer aktører til å forberede seg tidlig og vurdere alle kostnadseffektive omstillingsbaner, med erkjennelsen av at strategier for etterlevelse vil variere etter fartøytype, operasjonell profil og regulatorisk eksponering.