Norges verste strandsøppel er menneskeskapt – med kniv

I forrige uke kom nyheten om at Rydd i Tide-programmet har ryddet plastavfall langs hele 50 % av Norges ytre kyst. Fra 2024 har plastavfallet ikke bare blitt fjernet, det er også blitt analysert gjennom et omfattende overvåkingsprogram. Det viser seg at det man finner mest av og som lar seg identifisere, er små taustumper.

– Det vi finner aller mest av er korte avkapp fra tau, såkalt bøtekapp. Avkappet  havner på sjøen i forbindelse med reparasjoner av not og trål, sier Marte Haave, seniorforsker i SALT, som har vært ansvarlig for overvåkingsprogrammet.

Forskeren mener at dette nokså enkelt kunne ha vært unngått gjennom bedre rutiner på båtene og holdningsendringer i bransjen. 

Penger til å stoppe forsøplingen

- Posepengene sørger for at vi både får ryddet og skaffet oss verdifull kunnskap om hva og hvem som forsøpler kysten vår. Kunnskapen levner ingen tvil om hvor vi må rette innsatsen – men det nytter ikke å rydde uten å stoppe krana, sier Cecilie Lind, daglig leder i Handelens Miljøfond.

Derfor åpner Handelens Miljøfond en ny utlysning hvor man kan søke om støtte til tiltak som stopper forsøplingen. Kunnskapen fra overvåkingsprogrammet viser både hva og hvem som forsøpler, så vi ønsker å støtte tiltak som retter seg direkte mot disse funnene. 

Møre og Romsdal på forsøplingstoppen

2024-tallene viser at Møre og Romsdal er landets mest forsøplede fylke, med over 250 kilo avfall per kilometer kyst.

Mona Hegglund er daglig leder for Plastjegerne AS som er en av ryddeaktørene i Møre og Romsdal. Til tross for de store mengdene søppel som skyller i land, mister de ikke motet. 

 -  Nå rydder vi gjennomsnittlig 1,2 tonn til dagen. Det er helt klart mindre nå enn første gang vi ryddet, men tilsiget er fremdeles enormt stort. Vi elsker det vi driver med, og tror at det vi gjør er viktig og har en mening, sier Hegglund.

Trøndelag, Troms og Finnmark følger rett etter Møre og Romsdal. På Svalbard er tettheten enda høyere – over 500 kilo per kilometer – men her er også ryddingen konsentrert til de mest utsatte områdene. Dette bildet kan endre seg over tid med enda mer data og kunnskap fra Rydd i Tide. 

Både overvåkningsprogrammet og rydding av kysten gjennom Rydd i Tide, er fullfinansiert av plastposekontingenten til Handelens Miljøfond.

Hovedfunn fra overvåkingsprogrammet i 2024:

• Fiskeri, havbruk og maritim sektor er den største bidragsyteren til marin forsøpling i Norge, målt i vekt.

• Små plastbiter med ukjent opphav dominerer i antall over hele kysten, både mykplast, hardplast og isopor (EPS).

• Av gjenstander som kan identifiseres er avkapp fra bøting den gjenstanden som oftest blir funnet langs kysten.

• Av de gjenstandene som kan gi svar på opprinnelsesland, stammer nesten 60 prosent fra Norge og våre naboland.

• Møre og Romsdal, Trøndelag og Troms og Finnmark er fylkene med høyest tetthet av marin forsøpling, målt i kilo per kilometer ryddet kyst.

Fakta om overvåkningsprogrammet:

• Rydd i Tides overvåkningsprogram overvåker 85 lokaliteter flere ganger årlig over hele landet, utført av ryddeaktører i Rydd i tide-programmet. Av disse blir søppel fra 30 lokaliteter detaljanalysert i 260 ulike gjenstandskategorier

• Handelens Miljøfond eier og finansierer overvåkningsprogrammet.

• Programmet er utviklet av SALT Lofoten som også analyserer søppelet og dataene.

• Programmet har som mål å bidra med et solid kunnskapsgrunnalg for å kunne prioritere framtidig rydding, forebygge marin forsøpling i Norge og evaluere effekten av iverksatte tiltak.