Ny undersøkelse: Én av fem opplever å ikke få nødvendig helsehjelp

• 19 prosent (1 av 5) har opplevd at de selv eller noen de er pårørende til ikke fikk nødvendig helsehjelp.
• Hele 47 prosent har liten tillit til at helsetjenesten har kapasitet til å møte fremtidens behov.
• Hele 79 prosent mener høyt arbeidspress blant helsepersonell går ut over kvaliteten.
• Kun 11 prosent mener psykisk helsehjelp er tilgjengelig for de som trenger det. Halvparten mener tilbudet generelt er lite tilgjengelig.
• Hele 84 prosent mener helse må prioriteres høyere i budsjettene.

– Når én av fem har opplevd å ikke få nødvendig helsehjelp, er det både urovekkende og alvorlig. Befolkningen merker konsekvensene av for liten kapasitet og for få fagfolk. Problemene stikker dypere enn lange ventetider og fristbrudd. Folks grunnleggende trygghet står på spill, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.

Helse har i liten grad vært tema i valgkampen. Nettopp derfor er de ferske funnene en viktig påminnelse om at det trengs en langt mer offensiv satsing.

– Ventetidsløftet har først og fremst vært et skippertak. Lange køer er bare et symptom. Problemet er underfinansiering over mange år av flere regjeringer. Med et helseløft vil vi ikke trenge et ventetidsløft, sier Rime.

89 prosent av de spurte i undersøkelsen mener at nordmenn som trenger nødvendig psykisk helsehjelp ikke får det. 

– Når bare elleve prosent opplever at psykisk helsehjelp er tilgjengelig for dem som trenger det, er det både alarmerende og et kraftig varsku. Det er bred politisk enighet om å satse på psykisk helse, men folk opplever ikke at det skjer i praksis. Når mennesker må vente for lenge eller ikke får hjelp i det hele tatt, rammer det både den enkelte og samfunnet.

Hun påpeker at sykehusene er hardt presset av økte renter, avdrag og urealistiske effektiviseringskrav. Samtidig er investeringsetterslepet på bygg, teknologi og utstyr nå over 100 milliarder kroner.

– Sykehusene må skjermes og få dekket alle kostnader. Det trengs en ekstraordinær investeringspakke, og budsjettene må økes utover demografisk utvikling. Det holder ikke med en økning som bare dekker behovene. Etterslepet er for stort, og i dagens modell er ikke nødvendige investeringer mulig uten å kutte i drift, understreker hun.

Samtidig er det positivt at partiene har løftet frem tidstyver og førstelinjetjenesten:

– Dette har vært tydelig krav fra oss lenge. Skal vi beholde og rekruttere fagfolk, må vi gi trygge rammer og sikre at legene faktisk får brukt tiden sin på pasientene. Men uten friske midler, vil dette bare bli tomme ord fra politikerne, sier Rime.

Legeforeningen viser til at Kantar-undersøkelsen gir støtte til fire områder som må prioriteres langt høyere:

• Økt kapasitet gjennom en kraftig opptrapping av investeringer i bygg, teknologi og utstyr.
• Bedre rammevilkår for å beholde og rekruttere helsepersonell, samtidig som vi utdanner flere leger i Norge.
• Riktige prioriteringer, basert på faglige kriterier fremfor økonomiske mål.
• Bedre samhandling mellom sykehus og kommuner for helhetlige pasientforløp og sterkere beredskap.

– Befolkningen har fortsatt høy tillit til helsetjenesten, men tilliten er på vikende front. Norge har de beste forutsetningene til å snu dette, men da må politikerne ta et forpliktende veivalg. Tallene fra Kantar er et kraftig varsku til partiene: Nå haster det med et skikkelig helseløft, avslutter Anne-Karin Rime.

Fakta om undersøkelsen fra Kantar 

Metode: Intervjuene er gjennomført på WEB. 

Feltperiode: 18. – 26. juni 2025. 

Målgruppe: Befolking 18 år+ 

Antall respondenter: 1011 intervju. 

Feilmarginer: ca. +/- 3,1%-poeng. 

Vekting: Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.