Hvem skal bygge Nord-Norge når ungdom velger bort realfag?

NITO foreslår fem konkrete tiltak for å unngå en kompetansekrise.

Utsiktene for bedrifter i Nord-Norge er krevende. NITOs behovsundersøkelse fra 2025 viser at 6 av 10 arbeidsgivere i regionen sliter med å få tak i kvalifiserte ingeniører. I tillegg forventer over halvparten at behovet vil øke. Behovet i Nord-Norge er størst innen bygg, elektro, og vann og avløp.

Sistnevnte rammer hardt, eksempelvis opplever Troms kommune 120% økning i vann- og avgiftsgebyr frem til 2045 grunnet mangel på kompetanse.

Det mangler rundt 6500 ingeniører i arbeidslivet i Norge. Det er behov for ingeniører og teknologer, i dag og i morgen.

Færre velger realfag i videregående, og kompetansen i befolkningen forfaller. Dersom vi ikke gjør endringer i skolen vår vil det utdannes færre ingeniører fremover. Dette skjer samtidig som store ingeniørkull er på vei til pensjonistenes rekker.

NITO representerer 115 000 ingeniører og teknologer over hele landet. De planlegger, bygger, drifter, og vedlikeholder industrien og infrastrukturen i Norge. De jobber med bærekraft og sikkerhet. De er nødvendige for samfunnet.

NITO foreslår fem tiltak for å unngå kompetansekrisen

1. Lag en realfagsstrategi! Norges forrige realfagsstrategi ble avsluttet i 2019. Siden har vi stått uten. Utfordringene med å rekruttere flere og økt læring krever åpenbart helhetlige løsninger. De andre nordiske landene har realfagsstrategier som har gitt gode resultater over tid.
2. Gi mer naturfag i ungdomsskolen: På ungdomstrinnet har norske elever 88 timer naturfag. I Finland har elevene 142 timer i naturfag på ungdomstrinnet og i Sverige 131. Det er i ungdomsskolen at norske elever faller bak de i nabolandene våre.
3. Opprett et nytt obligatorisk fag i teknologi: Teknologi bør samles i ett fag fremfor å spres tynt ut. Det gjør det enklere å prioritere læring i teknologi og programmering, og samtidig styrke underviserkompetansen i et nytt skolefag.
4. Gi lærere etterutdanning: Over halvparten av 5.-klassingene får naturfagundervisning av lærere uten spesialisering i naturfag. Naturfagslærerne trenger påfyll med ny kompetanse i teknologi, programmering, kunstig intelligens og praktisk læring.  Staten og kommunene må prioritere naturfagslærerne for etter- og videreutdanning fremover.
5. Gi elevene belønning for realfag. Elever får lav uttelling for prestasjoner i realfag ut fra hvor stor innsats som må legges inn og timetallet i disse fagene. Regjeringen må endre karaktersystemet til en ordning der fagene får karakter vektet etter timetall, eller at man får flere karakterer i realfag enn i dag. Regjeringen bør ikke halvere realfagspoengene i overgangen til høyere utdanning når vi er i en realfagskrise.
   
   

Det er teknologien som driver samfunnet framover, og som tillater at flere ressurser brukes til andre ting. Dersom vi skal nå bærekraftsmålene og andre fremtidige utfordringer, så må vi ha folk som kan løse dem.

Vi i NITO har startet dialogen med både politikere og næringsliv i Nord-Norge om hvordan vi i felleskap kan finne de beste løsningene, men dette må følges opp også etter valgkampen. Mange ser utfordringen, men få ha kommet med den konkrete strategien for hvordan vi skal løse dette. Kanskje er et samarbeid mellom skolene og alle partene i arbeidslivet veien å gå?