Cashewnøttenes egentlige pris

En stor andel av maten vi spiser i Norge er fortsatt importert. Cashewnøtter er bare ett eksempel på matvarer som har blitt stadig mer populære, men som ikke dyrkes her til lands.

Økt interesse for plantebasert kosthold og bruk av cashew som alternativ til meieriprodukter har ført til høy etterspørsel – ikke bare i Norge, men over hele verden.

Som så ofte ellers, er det lokalbefolkningen i produksjonsområdene som betaler prisen.

I dette tilfellet: Guinea-Bissau. Den raske veksten i cashewproduksjon har endret økosystemer og matvaner, med konsekvenser for ernæring, kultur og miljømessig bærekraft i Guinea-Bissau.

Cashew-paradokset

Cashewnøtter har blitt en avgjørende inntektskilde for mange bønder i Guinea-Bissau. Store plantasjer har gitt økonomiske muligheter i rurale områder. Men samtidig har dette ført til en kraftig reduksjon i mangfoldige økosystemer som tidligere var hjem for spiselige ville planter.

Disse plantene, som i generasjoner har blitt sanket og spist av landsbyboere, er næringsrike og bidrar til et variert kosthold.

Men etter hvert som cashewplantasjene brer om seg, forsvinner de ville artene, sankepraksisene endres – og dermed endres også deres rolle i lokal ernæring.

Hva er problemet?

Når landbruket i økende grad fokuserer på noen få kommersielle avlinger, blir kostholdet mindre variert – både lokalt og globalt.

Dette bidrar til det som kalles «skjult sult»: folk får i seg nok kalorier, men mangler viktige næringsstoffer.

– Forskning fra hele verden viser at vi står midt i en global ernæringskrise, der over halvparten av verdens befolkning får i seg for lite av flere essensielle mikronæringsstoffer, forklarer Ana Leite som er etnobotaniker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Guinea-Bissau er blant de minst matsikre landene i verden, og kostholdet mangler i stor grad disse viktige næringsstoffene.

Endrede landskap og levebrød

Leites forskning viser at det ikke bare er tapet av naturlige habitater som gjør at ville matplanter forsvinner.

Kvinner, som tradisjonelt har vært de viktigste sankerene, bruker nå mye av tiden sin i cashewplantasjene, og har dermed mindre tid til å sanke ville vekster.

Samtidig kjøper folk i økende grad mat på markedet, og ville planter blir ofte sett på som «fattigmannskost».

– Interessant nok øker etterspørselen etter noen av disse ville produktene i byene og på tvers av landegrenser, sier Leite.

– Det legger ytterligere press på de ville bestandene. Og selv om cashewproduksjon er den viktigste inntektskilden, binder det bøndene til en pengeøkonomi som gjør dem mer sårbare for økonomiske sjokk.

Hvorfor bør jeg bry meg?

Leites forskning handler om Guinea-Bissau. Men den peker også på et større problem: konsekvensene av moderne jordbruk i det globale matsystemet. Når interesse i kontantavlinger øker, blir avveiningen mellom økonomisk utvikling og økologisk og lokal helse stadig tydeligere.

– Hvis vi alle plutselig slutter å kjøpe cashewnøtter, hjelper ikke det bøndene i Guinea-Bissau heller. Men økt bevissthet er kanskje første steg mot nødvendige endringer i dagens matsystem, sier Leite.

Faktaboks: Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har eksporten av cashewnøtter fra Vest-Afrika økt med 700 % de siste 20 årene. Dyrkingsarealet har økt med 1,8 millioner hektar (anslag fra 2022) Guinea-Bissau er Vest-Afrikas femte største cashew-produsen I Guinea-Bissau cashew dyrkes i monokultur som dramatisk endrer landskapet

Ana Catarina Mendes Leite forsvarer sin doktorgrad Feasting on the wild: the use of wild edible plants amid social-ecological change in the woodlands of Guinea-Bissau den 12. september ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Se nmbu.no for mer informasjon.