Norsk sjømat er avgjørende for Europas matsikkerhet – nytt forskningsprosjekt skal kartlegge laksen og torskens rolle i kriseberedskap

Oppsumering: 

• Norsk sjømat avgjørende for Europa: Norge står for rundt en fjerdedel av all sjømatimport til EU – verdt nær 100 mrd. kroner i 2024.

• Nytt forskningsprosjekt: FHF finansierer et prosjekt på 10 mill. kroner som skal kartlegge sjømatens rolle i matsikkerhet og kriseberedskap.

• Ståle Walderhaug: FHFs nye direktør sammenligner sjømatens betydning for Europa med norsk olje og gass.

• Sysselsetting i EU: Norsk sjømat skaper nesten 34 000 årsverk i EU, hvorav 19 000 i fiskeforedling.

• Fôr og bærekraft: Stor importavhengighet av soya gjør næringen sårbar – nye løsninger som kisealger og bedre utnyttelse av biprodukter er under utvikling.

– På samme måte som norsk petroleum er avgjørende for  europeisk energiforsyning, er sjømat en vesentlig del av EUs matforsyning. Dette perspektivet må vi løfte tydeligere frem på den nasjonale agendaen, sier Walderhaug.

Denne høsten finansierer FHF et forskningsprosjekt på 10 millioner kroner, der Nofima, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Havforskningsinstituttet og Transportøkonomisk institutt deltar.

Prosjektet skal kartlegge norsk sjømatsektors betydning både nasjonalt og internasjonalt, og se på hvordan Norge kan opprettholde matforsyningen til egen befolkning – og til Europa – under en potensiell konflikt.

– Norge er en ledende sjømatnasjon med liten befolkning og stor eksport. Vår rolle blir å bidra til europeisk matsikkerhet, samtidig som vi sikrer befolkningen her hjemme best mulig tilgang på sjømatproteiner dersom forsyningslinjene brytes, understreker Walderhaug.

–  Norsk sjømat er like viktig for Europa som olje og gass, mener han. 

Fakta og effekter i EU

Norge er EUs klart viktigste enkeltleverandør av sjømat og sto i 2024 for nær en fjerdedel av all import, verdt nesten 100 milliarder kroner.

En FHF-finansiert rapport fra 2024 viser at norsk sjømat skaper nesten 34 000 årsverk i EU, hvorav 19 000 direkte i fiskeforedlingsindustrien.

– Norsk sjømat sysselsetter flere i Europa enn i Norge, påpeker Walderhaug. 

Utfordringer med fôr og bærekraft

Både Norge og EU er i dag sterkt avhengige av import av soya og planteoljer fra USA og Brasil for å opprettholde produksjonen i landbruk og havbruk.

Walderhaug peker på at en viktig del av FHFs innsats framover blir å finne nye fôrkilder som kan redusere sårbarheten i krisetider og sikre mer bærekraftig vekst.

FHF finansierer omfattende forskning som skal sikre bedre utnyttelse av biprodukter fra fiskeri og landbruk som mat for laksen, og en ny kilde viser lovende resultater.

På smelteverket i Finnfjord i Midt-Troms har forskere klart å produsere kisealger fra Barentshavet med karbonutslipp fra legeringsproduksjonen som matkilde.

– Denne høsten får vi vite om kisealger produsert på CO₂ fra norsk industri kan erstatte importert soya og planteoljer, sier han, og viser til et forskningsprosjekt til 15 millioner kroner finansiert av FHF.

Vil øke sjømatproduksjonen med felles landslag

For Walderhaug blir en viktig målsetting, som ny forskningsdirektør for sjømatnæringen, å bidra til at Norge kan øke sjømatprodusksjonen på en bærekraftig måte. 

For å klare dette vil han sikre at man i større grad kan dokumentere det miljømessige fotavtrykket fra havbruksproduksjonen i norske fjorder, knekke lakselusa som flaskehals for økt produksjon og bygge nye produksjonsformer som kan ta havområdene utenfor fjordene i bruk. 

Walderhaug peker på at det i dag ofte er ulike oppfatninger av både situasjonen og av hva som påvirker utviklingen i næringen.

– Vi må først få en felles situasjonsbeskrivelse, og sikre uhildet dokumentasjon på havbruksproduksjonens påvirkning på økosystemene. FHF må derfor lage et felles landslag der alle aktører drar i samme retning, sier han, og legger til: 

– Fremover vil FHF fortsette å spille en sentral rolle som kunnskapsbank vi skal bygge videre på, for å sørge for å løse utfordringene vi står overfor sammen. 

Fiskeri- og havbruksnæringens samfunnsoppdrag: 

• Hvert år finansierer FHF prosjekter for over 500 millioner kroner.
• Midlene kommer fra en eksportavgift på sjømat.
• Selskapet er eid av næringen, men underlagt Nærings- og fiskeridepartementet.

Norges rolle i EUs sjømatmarked

• Største leverandør: Norge er EUs viktigste enkeltleverandør av sjømat.
• Volum og verdi: 1,3 mill. tonn årlig (2021–2023). Verdi 2024: 98 mrd. NOK (8,5 mrd. EUR).
• Andel av EU-import: 25 % av volumet og 21 % av verdien i 2024.
• Sysselsetting: Nær 34 000 årsverk i EU er knyttet til norsk sjømat (19 000 direkte i foredling).
• Viktige arter: Laks (29 % av importverdi, 79 % av laksen i EU) og torsk (33 % av EUs import).
• Videreforedling: 80–85 % av norsk sjømateksport krever prosessering i EU.
• Økonomi: Norsk sjømat skaper flere jobber i EU enn i Norge. EU har høyere lønnsomhet i foredling.

Kilder: 

• Eksportmeldinga 2025 Menon Economics (2025) Last ned rapport. 
• Sysselsetting i EUs fiskeforedlingsindustri basert på norsk sjømateksport (2024) (FHF-finansiert) Last ned rapport .
• EU – Norges handel med fiskeri- og akvakulturprodukter (Market Advisory Council 2024) Last ned rapport.
• EU-kommisjonens statistikk: EU trade relations with Norway. Facts, figures and latest developments 

FHF finansert prosjekt: Dokumentasjon av sjømatens rolle i matsystemene

• Nytt prosjekt: FHF finansierer et forskningsprosjekt på 10 mill. kroner om sjømatens rolle i matsystemene og beredskap.

• Deltakere: Nofima, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Havforskningsinstituttet og Transportøkonomisk institutt (TØI).

• Bakgrunn: Sjømatnæringen er i liten grad inkludert i nasjonale beredskapsplaner, til tross for at Norge eksporterte 2,8 mill. tonn sjømat i 2024 – nok til 38 mill. måltider daglig.

• Utfordringer: Stor importavhengighet av fôr og andre innsatsfaktorer gjør næringen sårbar i kriser.

• Mål: Styrke kunnskapsgrunnlaget og vise hvordan sjømat kan bli en del av Norges og EUs matvareberedskap.