Ny forskning belyser hvordan personlighet, arv og miljø former følelsesmessige- og estetiske musikalske trekk
De fleste har opplevd hvordan musikk kan vekke følelser og gi opplevelser av nytelse, skjønnhet og mening. Likevel varierer det betydelig fra person til person hvor følsom eller responsiv man er for musikk, samt hvilke motiver som driver oss til å lytte. En ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo viser at personlighetstrekk, sammen med både genetiske og miljømessige faktorer, spiller en sentral rolle i å forklare disse individuelle forskjellene.

Tidligere forskning har vist at individuelle forskjeller i grunnleggende musikalske trekk, som gehør og rytmeforståelse, påvirkes av både gener og miljø. Avhandlingen til Heidi Marie Umbach Hansen utforsker andre, potensielt sentrale musikalske trekk, spesielt musikksensibilitet – som beskriver en grunnleggende disposisjon for å oppfatte og respondere på musikkens følelsesmessige og estetiske uttrykk – samt motivasjon for musikkbruk, det vil si i hvilken grad man primært benytter musikk for eksempel til følelsesregulering eller for å kjenne på sosial tilhørighet.
Ved hjelp av et etablert spørreskjema som måler musikksensibilitet gjennom fire subskalaer, fant Umbach Hansenstøtte for et overordnet musikksensibilitets-konstrukt. Videre ble det avdekket at både musikksensibilitet og motivasjon for musikkbruk påvirkes av arv og miljø, og er nært knyttet til mer generelle personlighetsstrekk, der felles genetiske faktorer viste seg å være av særlig betydning. Spesielt fremsto åpenhet, som omfatter kreativitet, nysgjerrighet, følsomhet og estetisk sans, samt empati – evnen til å forstå og dele andres følelser – som sentrale trekk. Disse funnene belyser den substansielle tolkningen av de to musikalske disposisjonene, samt indikerer at de springer ut fra dypere trekk i menneskenaturen og dermed bør forstås i en bredere kontekst av generell personlighet, snarere enn som isolerte trekk. Videre oppmuntrer arbeidet til videre forskning for å oppnå en mer inngående forståelse av disse konstruktene, spesielt med hensyn til hvordan de henger sammen og deres relasjon til andre relevante kriterier.
Doktorgradsavhandlingen involverer rundt 2600 norske tvillinger.
Kontakter
Erik EngbladKommunikasjonsrådgiver
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Følg pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Priv til red: Finansminister Jens Stoltenberg holder Schweigaardforelesningen 2025 ved Universitetet i Oslo25.8.2025 12:19:54 CEST | Pressemelding
Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo har gleden av å invitere til årets Schweigaardforelesning, som i 2025 holdes av finansminister Jens Stoltenberg. Temaet for forelesningen er Økonomifagets rolle i den økonomiske politikken.
Ny doktorgradsstudie: Beboerparkering fører til mer bilkjøring13.8.2025 10:47:43 CEST | Pressemelding
Doktorgradsavhandlingen til samfunnsøkonom Guri Natalie Jordbakke undersøker hvordan ulike insentiver påvirker forbruk av varer og tjenester. Hun viser at beboerparkering gir beboere mer tilgjengelig parkering, og dermed fører til mer bilkjøring. Jordbakke demonstrerer også at kunder er villig til å betale for mer miljøvennlig hjemlevering, hvis de får vite at det er et alternativ.
Ny doktorgradsstudie: Hvordan skaper barn mening når de opplever samlivsbrudd?20.6.2025 09:53:19 CEST | Pressemelding
Hvert år gjennomgår ca. 10 000 foreldrepar i Norge samlivsbrudd. Har de barn under 16 år, er mekling obligatorisk. Denne avhandlingen utforsker og søker å utvide forståelsen av hva barns deltakelse i mekling innebærer for familiene.
Ny doktorgradsstudie om ungdoms mental helse: Følelser, hjernenettverk og rollen til foreldrenes mentale helse19.6.2025 10:27:33 CEST | Pressemelding
Ny forskning avslører at ungdoms mentale helse er nært knyttet til hvordan de håndterer følelser. Studien viser også at barn av foreldre med psykiske problemer kan bli påvirket i sin følelsesmessige utvikling.
Ny doktorgradsstudie: Psykiske plager blant unge under koronapandemien13.6.2025 12:38:52 CEST | Pressemelding
Doktorgradsavhandling viser at unge fikk mer psykiske plager under og etter karantene, og i tider med strenge restriksjonsnivå under koronapandemien. Også andelen jenter med spiseproblemer økte.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom