Riktig materialvalg og gode løsninger kan forebygge skader på fasadeplater

Norges klima stiller høye krav til bygg. Hyppigere og mer intens nedbør som følge av klimaendringene øker belastningen på fasadene, og krever bevisst materialvalg og utforming for å redusere risikoen for fuktskader.

Mye brukt på større bygninger

Fasadeplater er mye brukt som utvendig kledning på større bygninger i Norge. SINTEF har vært involvert i mange skadesaker der fasadeplater er brukt, og har mottatt henvendelser og bekymringsmeldinger fra aktører i byggenæringen i forbindelse med slike fasader.

– For å belyse de viktigste årsakene til byggskader ved bruk av fasadeplater, har vi gjennomgått skadesaker fra SINTEFs interne skadearkiv. Arkivet inneholder rapporter fra skadeoppdrag og feltundersøkelser som vi har vært engasjert i, forteller SINTEF-forsker Lise Svenning.

Rapporten Byggskader ved bruk av fasadeplater er utarbeidet for å dele kunnskap fra skaderapportene og gi økt innsikt i problemstillingen.

– Funnene kan ikke tolkes som generelle funn og gjenspeiler kun erfaringene til SINTEF. Men de kan gi indikasjoner på problemområder ved bruk av fasadeplater som utvendig kledning, sier Svenning.

Har gått gjennom 25 skadeoppdrag  

Studien omfatter 25 skadeoppdrag. Rapportene som er gjennomgått, er utgitt i perioden 2009–2024, og de fleste etter 2015. Skaderapportene omhandler skader i fasade, og primært plateprodukter av høytrykkslaminat, fibersement og steinkompositt/aluminiumkompositt.

Bygningene er spredt over store deler av Norge, med en hovedvekt i Oslo, Bergen og Trondheim. De ulike sakene er vurdert ut fra hvor slagregnsutsatt bygningene er basert på geografisk plassering.

Skadene blir normalt rapportert ca. tre til åtte år etter oppføring eller rehabilitering av fasadene, og de fleste bygningene er to til seks etasjer høye.

Ulike platetyper gir ulike skader

– Fuktinntrenging via åpne fuger og fukt- og temperaturbevegelser i plate og eventuelt lekt er de hyppigste årsakene til at det oppstår skade. Råte/fuktskader i lekt, og kuving og oppsprekking av plater er de hyppigste skadetypene, forteller Svenning.

Studien viser at fibersementplater er den eneste platetypen som får skader i form av oppsprekking av platene. Oppsprekkingen opptrer som skrå riss ved platehjørner eller midt på platene på grunn av fukt og temperaturbevegelser i platene.

Høytrykkslaminatplater er den eneste platetypen som viser skader i form av svelling/blæring i platene. Samtidig viser studien ingen tilfeller av oppsprekking av disse platene. For fasadeplater av steinkompositt er det ikke forekomst av skader på selve plata.

Studien viser også at vindsperre av GU (gips) kan få skader ved for høy fuktbelastning, særlig i nederste del av fasaden. Kartongen på overflaten kan løsne, og gipsen kan smuldre opp.

Brannimpregnerte lekter er utsatt

Mange av bygningene i studien har brannimpregnerte LVL-lekter for innfesting av fasadeplatene. Brannimpregneringen gjør lektene svært hygroskopiske, det vil si at de lett trekker til seg fuktighet.

38 prosent av skadene i bygninger som har brukt LVL-lekter, er råte/fuktskader i lekt. Til sammenlikning er 15 prosent av skadene i bygninger som har brukt trelekter i hvitt tre, råte/fuktskader i lekt.

Ingen av skadesakene i bygninger med trykkimpregnerte lekter har råte/fuktskader i lekt, men det er observert avrenning på fasaden, trolig på grunn av impregneringen, samt skruer som har løsnet.

Slagregnsutsatte bygninger har større andel av fuktskader, mens for ikke-slagregnsutsatte bygninger er kuving og oppsprekking av plater de største problemene.

Tetting av fugene mellom platene har betydning for regntettheten til kledningen. 54 prosent av skadesakene har åpne horisontalfuger uten noen form for tetning. De vertikale fugene er som regel tettet med tettelist montert på bakenforliggende lekt.

Les mer: Byggskader ved bruk av fasadeplater