La idrettens grønne skifte bli en elbil-suksess – ikke et sosialt tap

Et grønt skifte ruller inn over norsk idrett. Fra 2031 blir det salgsforbud av gummigranulat til kunstgressbaner i Norge. Over 1 500 baner må legges om – en investering beregnet til 7,3 milliarder kroner over 13 år, i snitt 5 millioner per bane. Av dette utgjør rundt 1,3 milliarder kroner en ren merkostnad som følger av miljøkravet: dyrere materialer, støtdempende pad, og det trengs om lag 200 baner med undervarme. 

Dette er ikke et frivillig valg for idretten. Det er en del av en nasjonal miljøomlegging – med kostnader som ikke bør skyves nedover i systemet. 

Miljøkrav til kasser som allerede er tomme  

• 60 prosent av banene eies av kommunene, 40 prosent av idrettslagene. Begge eiergrupper står i en økonomisk skvis.  

• Kommunene kutter allerede i tjenester og har liten investeringskapasitet.  

• Idrettslagene møter økte kostnader til drift, trenere, dommere, strøm, anlegg og utstyr – samtidig som inntektene svikter.  

• Halvparten av idrettslagene rapporterer færre som betaler treningsavgift. Fire av ti får mindre fra sponsorer, og mange sliter mer med å mobilisere frivillige. Flertallet får under 40 prosent av barne- og ungdomsidrettens kostnader dekket gjennom egne avgifter – resten må hentes fra sponsorer, offentlige midler, arrangementer og dugnader.  
   

Idretten viser grønn vilje – men kan ikke løfte alene  
Viken idrettskrets leder innovasjonsprosjektet Grønt Gress 2031, finansiert med 20 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB. Prosjektet tester miljøvennlige løsninger på inntil ti pilotbaner i ulike klimasoner. Det viser handlekraft – men dekker bare en brøkdel av behovet.  

Spillemidlene er ikke statens honningkrukke  
NFF og KS har advart mot å bruke spillemidlene til å finansiere denne omstillingen. Vi er enige.  Midlene er allerede bundet opp til bygging og rehabilitering av anlegg over hele landet. Hvis potten tappes til kunstgress, får vi lengre ventetider, færre nye anlegg og store tap for andre idretter.

Ikke alt kan løses med spillemidlene – og i hvert fall ikke slike ekstraordinære kostnader. Ekstraordinære miljøkrav må møtes med nye midler – ikke ved å ta penger fra andre viktige formål.  

Lær av elbil-suksessen  
Norge har presedens og kunnskap om hva som skal til for å lykkes med en grønn omstilling. Norge har vist det ved omstilling til el-biler.  

Elbilpolitikken – med avgiftsfritak, subsidier og utbygging av ladeinfrastruktur – har gjort at nær 90 prosent av nye biler i 2024 var elektriske. Suksessen får internasjonal anerkjennelse. Staten tok en aktiv del i løsningen.  

Nå bør vi gjøre det samme for kunstgressbanene. Miljømål må ikke nås på bekostning av sosial rettferdighet.  

Konsekvensene uten statlig støtte  

• Klubber og kommuner må ta de ekstraordinære kostnadene: Barn og unge faller fra: høyere treningsavgifter, økt sosial ulikhet.  

• Stor risiko for stengte baner og færre treningstilbud.  

• Eller, andre idretter rammes: tapping av spillemidler stopper anleggsutviklingen i hele bredden. 
  
  

Tre krav til neste regjering  

• En nasjonal handlingsplan for omlegging av kunstgressbaner.  

• Øremerkede, friske midler fra staten – uten å tappe spillemidlene.  

• Forutsigbar finansiering som sikrer både miljømål og sosial rettferdighet.  
  
  

Vi har gjort Norge til elbil-land. Nå kan vi gjøre det til et miljøvennlig kunstgress-land. Den neste store grønne suksesshistorien kan komme fra idretten – vi er klare til å levere, men vi trenger statens drahjelp. Får vi den, vil tusenvis av familier glede seg, og vi vil styrke folkehelsen i hele landet.  
  
Kjetil A. Bakke  
Styreleder, Viken idrettskrets