Ny beredskapsrapport: Alarmerende funn om næringslivets katastrofeberedskap

I mai og juni gjennomførte Bouvet en kvalitativ undersøkelse blant ledere med ulike sikkerhets- og beredskapsroller i prosess- og matvareindustrien.

Undersøkelsen viser at næringslivet tar sikkerhet og beredskap på alvor. De er vant til og har blitt gode på å håndtere kriser som flom, ras, mindre strømbrudd og stengte veier. Men de makter ikke å ta tak i de helt store katastrofene, såkalte «sorte svane»-hendelser.

– De fleste har risiko- og sårbarhetsanalyser og øver på sannsynlige hendelser. Men, det utenkelige, det virkelig store digitale sammenbruddet som slår ut alt er ikke med i planverket, sier seniorkonsulent Lene Gulbrandsen i Bouvet.

Sammen med seniorkonsulentene Marit C. Synnevåg og Synnøve Kleive står hun bak rapporten «Den sorte svanen».

– Bedriftene og lederne vi har snakket med etterlyser tydeligere råd fra myndighetene. De ønsker å samarbeide og å bidra, men vet i for liten grad hvordan dette skal skje. Det er alarmerende, sier Marit C. Synnevåg fast.

Rapporten slår fast at usikkerheten er stor. Hva skal næringslivet gjøre når cyberkriminelle lammer verdikjeder via underleverandører? Hva skal de gjøre når IT-systemer kompromitteres, kundedata forsvinner, produksjonslinjer stopper, betalingsterminaler svikter og når heiser står fast? Og hva med tilfeller der mobilnettet ryker – og penn og papir er det eneste de sitter igjen med?

– Ledere i næringslivet melder tydelig fra om at de ønsker å øve på kriser og katastrofer, men de vet ikke hvordan de skal gjøre det eller hvor de skal begynne. Kommunale beredskapsråd fremstår for mange som lite tilgengelig for næringslivet, og det er uklart hvem som har ansvar for hva når krisen rammer sier Gulbrandsen.

Rapporten peker på at det er lite dialog om råvaretilgang og produksjonsprioriteringer i en krisesituasjon i dagens nasjonale beredskapsarbeid.

– Næringslivet i Norge er gjennomdigitalisert og helt avhengig av digitale systemer, men vi i næringslivet er overhodet ikke forberedt på svikt i det digitale, sier Synnevåg.

Rapportforfatterne anbefaler også at myndighetene gjennomføre en bred, nasjonal undersøkelse av sikkerhets- og beredskapstilstanden i hele næringslivet. Dette finnes ikke i dag.

– For skal vi kunne forbedre oss, må vi vite hvor vi står. Katastrofene vi har tatt for oss i undersøkelsen virker fjerne, helt til de rammer. Derfor handler dette arbeidet ikke om å spre frykt, men om å ta ansvar, sier Gulbrandsen.

Rapporten fra Bouvet kommer med noen klare anbefalinger til hva som må skje for å forbedre beredskapsarbeidet:

1. Inkludere det utenkelige i sikkerhetsarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) må favne både sannsynlige og ekstreme scenarier, med større oppmerksomhet på konsekvenser enn sannsynligheter.
2. Bygge bedre samarbeid med myndighetene. Det må bli krystallklart hvem som har ansvar, og hvordan man samhandler.
3. Etablere flere operative møteplasser. Ikke bare konferanser – men konkrete felles samarbeidsarenaer for planlegging, øving og læring – også for å utvikle mer tillit på tvers.

Om undersøkelsen:

• Innsiktsarbeidet er gjennomført av tre seniorrådgivere i Bouvet. Vi har benyttet en kvalitativ metode, avgrenset til et utvalg virksomheter i matvarenæringen og prosessindustrien. 

• Gjennom til sammen 15 dybdeintervjuer i perioden mai-juni 2025 har vi fått innsikt fra ansatte med ulike roller og ansvar i sine organisasjoner. Vi har snakket med ledere i ulike sikkerhets- og beredskapsroller – som kvalitetsleder, HMS-leder, sikkerhetsansvarlig,

• IT-leder, informasjonssikkerhetssjef, HR-leder, beredskapsleder, hendelsesansvarlig, adm.dir., logistikkansvarlig og fagansvarlig for beredskap. Alle har tillitsfullt delt av sine erfaringer og vurderinger. Uten deres innsikt og åpenhet hadde denne rapporten ikke vært mulig.

• Undersøkelsen er et dypdykk i et utvalg bedrifters hverdag for å se på hvordan de innretter og drøfter sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid på ulike områder. For noen er dette nybrottsarbeid, mens det for andre er en innarbeidet praksis som nå har fått et forsterket alvor, flere krav og forventninger og en tydeligere realisme. 

• Informantene representerer både store bedrifter og små- og mellomstore bedrifter, med hovedvekt på selskaper med over 500 ansatte. 

• Som en del av undersøkelsen har vi også hatt et begrenset antall samtaler med offentlige aktører som er sentrale i beredskapsarbeidet regionalt og lokalt.

• Et viktig bakteppe for vårt arbeid er aktuelle dokumenter om politiske føringer og fagrapporter fra etater innen sikkerhet og beredskap, som på ulike måter beskriver næringslivets rolle. En viktig avgrensning er at vi i intervjuene har unnlatt å snakke om forsvarspolitikk som en del av sikkerhets- og beredskapsarbeidet

Last ned rapporten her