Frykt for et menneskelig KI-gap i norsk arbeidsliv

– KI er ikke lenger et fremtidsfenomen – det er et verktøy som brukes mer og mer. Og hvis vi ikke følger opp med opplæring, medvirkning og klare rammer risikerer vi store kompetansegap og ulik praksis, sier forbundsleder i Parat, Unn Kristin Olsen.

Hun er en av deltakerne når Parat samler representanter fra arbeidslivet for å diskutere hvordan KI påvirker maktbalansen, tryggheten og rettighetene til ansatte.

Mangel på kompetanse og styring

Parat mener den største utfordringen ikke er teknologien i seg selv, men at ansatte ikke får den kompetansehevingen som trengs. En rapport fra SINTEF underbygger denne bekymringen, og viser at kun én av fire kunnskapsarbeidere får opplæring i de nye KI-verktøyene.

Samtidig viser en rapport fra Boston Consulting Group (BCG) at kun 20 prosent av virksomheter har fullverdige retningslinjer for bruk av KI.

– Vi kan ikke la teknologien løpe foran rettighetene, etikken og tryggheten på arbeidsplassen. For at KI skal bli et verktøy som skaper et bedre arbeidsliv, må vi bygge kompetanse, sørge for rettferdige rammer, og sikre at vi beholder maktbalansen og verdiene som er grunnleggende for norsk arbeidsliv,, sier Olsen.

Krever tydelige rettigheter og menneskelig kontroll

Med KI-verktøy som i økende grad brukes til å vurdere ansatte, blir spørsmål om personvern og rettigheter satt på spissen. Parat-advokat Veslemøy Lode, som deltar i debatten, er tydelig på at lovverket må henge med.

– Ved bruk av algoritmebaserte beslutninger som kan ha avgjørende betydning for arbeidsforholdet, må arbeidstakere kunne kreve at arbeidsgiver har menneskelige ressurser som kan overprøve og overvåke beslutningene, sier Lode.

Hun understreker at KI kan bli et treffsikkert verktøy, men bare dersom bruken reguleres og arbeidstakernes rettigheter til personvern og medbestemmelse sikres.

Parats debatt om KI i arbeidslivet finner sted i Arendal tirsdag 12. august kl. 15.00.