Advarer mot redusert IKT-satsing

Opptakstallene fra Samordna opptak ble lagt fram fredag 25. juli. Disse viser forholdet mellom antall søkere og antall planlagte studieplasser.

Et av områdene der søkertallene falt kraftig i år, var IKT. Her falt andelen søkere med 22 prosent, etter mange år med sterk vekst. Det er en nedgang på fire prosent som har blitt tilbudt studieplass.

– Det er viktig at vi holder trykket oppe innen IKT, selv om søkertallene for første gang på lenge fikk en dupp. Vi trenger flere med IKT-kompetanse i en verden der utviklingen på området går i rasende fart. Skal vi henge med i utviklingen og konkurransen internasjonalt, enten det gjelder kunstig intelligens, cybersikkerhet, beredskap, helse eller grønn omstilling, må vi utdanne flere IKT-eksperter, ikke færre, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Haugsbø peker på at næringslivet etterspør flere med høyere IKT-kompetanse.

– Teknas egen arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede viser at jobbmarkedet for alle med høyere IKT-utdanning er meget sterkt. På ti år har andelen søkere til IKT-studier nesten doblet seg, fra 18 til 35 prosent, og flere kvinner velger nå IKT. Vi må fortsatt sette inn ressurser for å rekruttere de beste til dette viktige fagområdet, sier hun.

– Realfagskrise i skolen

Samtidig er Haugsbø bekymret for at søkertallene til lærerutdanningene er synkende. Spesielt er hun bekymret for manglende rekruttering av realfagslærere.

Siden 2018 er antallet førstevalgssøkere til lærerutdanningene mer enn halvert, fra 2741 i 2018 1415 i 2025. Over tre år har den falt med 68 prosent. Antallet som er tilbudt studieplass har falt med 6,2 prosent fra i fjor.  

– Problemet er spesielt stort innen realfag. I år var det langt færre førstegangssøkere enn planlagte studieplasser til lektorstudiene i realfag ved NTNU, NMBU, Universitetet i Oslo og Universitet i Stavanger. Da kan vi begynne å snakke om krise, sier hun.

Haugsbø viser til Teknas lektorundersøkelse, som dokumenterer at skolene også sliter med å beholde lærere med høy utdanning i skolen:

• 40 prosent av realfagslektorene vurderer å slutte i løpet av de neste fem årene.
• En stor andel av Teknas medlemmer med lektorutdanning har aldri jobbet som lærer. 

– Uten sterke realfagslærere klarer vi ikke å gjennomføre det realfagsløftet som Norge så sårt trenger. Med den teknologiske utviklingen og det geopolitiske bakteppe vi ser i dag, trenger vi å utdanne flere teknologer og realister. Og denne jobben starter i skolen, sier Haugsbø.

Vil holde trykket oppe innen realfagene

For sivilingeniørstudiene var det i år en nedgang i antall førstevalgssøkere på 4,5 prosent. Likevel er antallet studieplasser opprettholdt.

–  Søknaden til sivilingeniørfagene falt litt fra i fjor, både blant kvinner og menn, men antall studieplasser er opprettholdt. Det er avgjørende for å kunne møte utfordringer knyttet til klima, energi og helse i årene som kommer, sier hun.

For realfagene var det i år et søknadsfallfall på 1,6 prosent blant førstevalgsøkere som har fått tilbud. Nedgangen var noe større blant kvinnene. Antallet studieplasser er samtidig redusert med 5,5 prosent, og nedgangen i antallet som er tilbudt plass er på 2,6 prosent.

– Det er grunn til bekymring når vi reduserer antallet studieplasser mer enn søknadsnedgangen. Grunnleggende realfaglig kunnskap er nødvendig for en bærekraftig utvikling. Et fag som fysikk ligger for eksempel til grunn for teknologi innen alt fra helse til kunstig intelligens. Da må vi også legge til rette for at flere tar disse fagene, sier hun.

– Vi trenger flere

Studentleder i Tekna Elias Draugedalen mener enda flere bør velge teknologi-, naturfag- og realfagstudier, og han er overrasket over at IKT faller for første gang på lenge.

– Det er opplagt at vi trenger flere med realfaglig kompetanse framover. Se bare hvordan kunstig intelligens kommer inn i livene våre med voldsom fart. Her trenger vi mange og gode IKT-hoder dersom vi skal henge med i utviklingen, det er derfor synd at det har vært både en nedgang i antall søkere og antall tilbudte plasser innenfor IKT. Vi trenger også mange flinke teknologer, naturvitere og realister dersom vi skal løse utfordringene innen klima, helse og energi, sier han.