Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Kan plantedroner erstatte manuell skogplanting?

Del

Skogplanting er et manuelt arbeid som både kan være dyrt og arbeidskrevende. Nå utvikler norske og danske forskere en drone som kanskje kan gjøre jobben enklere.

To menn står ved siden av en stor drone og en trekasse med planter.
Forskerne Thor Kamp Opstrup (Syddansk universitet) og Steffan Lloyd (NIBIO) viser fram skogplantedronen SkyPlanter. Steffan Lloyd

av Morten Günther

De siste tre årene har skogplantingen vært relativt stabil her i landet. I 2024 ble det plantet ut mer enn 48 millioner skogplanter, fordelt på drøyt 2 600 kvadratkilometer. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette det høyeste tallet på mer enn tretti år.

Skogplanting med dagens manuelle metoder kan være utfordrende på grunn av mangel på arbeidskraft og varierende terrengforhold. Det er ofte vanskelig å finne nok folk som er villige til å hjelpe til. Det finnes store maskiner som også kan plante skog, men disse er kostbare og fungerer best i store, åpne områder på flat mark. Maskinene kan sette seg fast eller velte. Derfor er de uegnet for bratte og utilgjengelige skogsområder som vi har mange av i Norge.

— Mye av den norske skogen eies av små skogeiere. For dem er det rett og slett ikke økonomisk gjennomførbart å ta i bruk en stor treplantemaskin, selv om skogen deres skulle være flat nok til å bruke den. På grunn av det varierte terrenget er det vanskelig å optimalisere skogplanting i Norge, forteller NIBIO-forsker Steffan Lloyd.

Han forklarer at droner kan være en løsning på utfordringene med manuell skogplanting. Droner trenger ikke å være store, de kan fly over ulendte områder og lande der de skal plante, uavhengig av terrenget. Dette gjør det mulig å plante trær i områder som er vanskelig tilgjengelige for mennesker.

SkyPlanter

Skogplantedronen SkyPlanter er resultatet av et samarbeid mellom NIBIO og Syddanske Universitet (SDU).

– NIBIO har bygget håndteringsenhetene, mens våre danske venner har utviklet dronen. Arbeidet er finansiert av Horizon Europe, som en del av SPADE - et større prosjekt som utvikler droneteknologi for ulike bruksområder, inkludert skogplanting.

Prosjektet startet i 2023 og den første prototypen ble testet i oktober i fjor.

Lloyd forteller at det allerede finnes dronesystemer som bruker såkalt "seed bombing", det vil si at frøene kastes fra dronen og lander på overflaten. Dette fungerer i noen situasjoner, men ikke i alle.

– Vår løsning fokuserer på presisjonsplanting av trær, noe som gir bedre kontroll over hvor trærne plantes og høyere suksessrate. Dette er viktig for å sikre at trærne vokser opp til å bli store og sunne.

Foreløpig må dronen styres av en pilot på bakken, men forskerne planlegger å ta i bruk kameraer og laserskannere for å skanne terrenget og finne de beste stedene for planting av trær. Bruk av kunstig intelligens vil også gjøre systemet mer autonomt og effektivt.


Planteprosessen skjer i tre trinn

Systemet består av en spesialbygd drone med fire rotorer, et planteverktøy som veier omtrent fire kilo, en mekanisme for å fylle på med nye småplanter, og et trykkluftsystem som sørger for kraftige bevegelser uten å øke vekten nevneverdig.

– Planteprosessen skjer i tre trinn, forklarer Lloyd:

– Først presses et spisst verktøy ned i bakken med et kort og kraftig støt for å lage hull til planten. Deretter åpnes en luke, og planten slippes ned i hullet. Til slutt trykkes en kloformet mekanisme ned for å pakke jorda rundt planten.

Hele prosessen fra dronen lander til den letter igjen, tar under ti sekunder. Systemet veier under 25 kilo, og dagens batterier gjør det mulig å fly kontinuerlig i drøyt 20 minutter.

Økonomi og fremtidige utfordringer

Droner er mye billigere og lettere å transportere enn store maskiner, noe som gjør dem mer kostnadseffektive for skogplanting.

– Det er neppe aktuelt at hver enkelt skogeier skal kjøpe sin egen plantedrone. Vi ser for oss at dette er et system som kan leies ut, noe som gjør tjenesten mer tilgjengelig for små skogeiere. Dette kan redusere kostnadene for skogplanting betydelig.

NIBIO-forskeren understreker at de fortsatt er i en tidlig fase av utviklingen, og at det er mye arbeid som gjenstår for å gjøre systemet kommersielt levedyktig. Dette inkluderer forbedringer i både maskinvare og programvare.

– Vi jobber allerede med versjon 2, forteller Lloyd. Vi ønsker å løse noen av de utfordringene vi opplevde med den første prototypen. Blant annet ønsker vi å sikre at dronen kan håndtere hindringer og plante trær i ulike terrengforhold.

– Erfaringene så langt viser at systemet sliter dersom jorda er for hard. Det er nemlig begrenset hvor mye kraft dronen kan bruke for å trykke plantene ned i bakken.

– Vi må også se på hvordan vi kan utvide dronens plantekapasitet. Prototypen har en begrenset kapasitet på bare sju planter. På en kommersiell versjon bør dette kunne økes til nærmere 25 planter. Vi ser for oss at en fremtidig drone bør kunne plante på egenhånd og at flere droner kan jobbe sammen i en «sverm». På den måten kan større områder beplantes raskt av en operatør.

Foreløpig vil SkyPlanter-prosjektet fortsette fram til høsten 2026. Forskerne har imidlertid en patentprosess gående og vil vurdere videre kommersialisering av teknologien.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

To menn står ved siden av en stor drone og en trekasse med planter.
Forskerne Thor Kamp Opstrup (Syddansk universitet) og Steffan Lloyd (NIBIO) viser fram skogplantedronen SkyPlanter.
Steffan Lloyd
Last ned bilde
En liten granplante er nylig plantet i jord, omgitt av spor etter nylig hogst og noen stubber.
Etter at skogen hogges, er skogeier pliktig til å sørge for at det vokser opp ny skog. Dette skjer enten ved naturlig foryngelse eller ved skogplanting. Planting sikrer rask og jevn etablering av ny skog.
Steffan Lloyd
Last ned bilde
Drone på bakken ved siden av en treplantekasse med nyplantede frøplanter i en grønn skogsomgivelse.
Skogplantedronen SkyPlanter er resultatet av et samarbeid mellom NIBIO og Syddanske Universitet (SDU).
Steffan Lloyd
Last ned bilde
En spesialbygd drone med fire rotorer står klar i skogsterreng.
Systemet består av en spesialbygd drone med fire rotorer, et planteverktøy som veier omtrent fire kilo, en mekanisme for å fylle på med nye småplanter, og et trykkluftsystem som sørger for kraftige bevegelser uten å øke vekten nevneverdig
Steffan Lloyd
Last ned bilde

Lenker

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO

Fun-facts om jordbruket i Østfoldskommunene10.7.2025 14:29:56 CEST | Pressemelding

Sjekk hvordan din kommune gjør det på landbruksfronten med NIBIOs Arealbarometer! Østfold er et av Norges minste fylker og utgjør bare litt over 1 % av Fastlands-Norges landareal. Likevel har fylket 20 % av Norges kornarealer. Indre Østfold kommune er Norges klart største kornkommune med over 189 000 dekar korn i 2024. Kommunen sørger også for korn til andre deler av landet der forholdene ikke ligger godt til rette for lønnsom korndyrking.

Fun-facts om jordbruket i DIN kommune - Vestfold10.7.2025 14:09:54 CEST | Pressemelding

Sjekk hvordan din kommune gjør det på landbruksfronten med NIBIOs Arealbarometer! Vestfold fylke har størst grønnsaksareal av alle fylkene i Norge. I Vestfold ligger også kommunen med tredje størst grønnsaksareal i hele landet: Larvik, der hele 16 % av alt jordbruksareal brukes til å produsere grønnsaker og poteter. Grønnsaker inneholder en rekke livsnødvendige vitaminer og helsegode stoffer, noe som gjør Larvik til en viktig kommune for folkehelsa.

Fun-facts om jordbruket i DIN kommune10.7.2025 13:36:20 CEST | Pressemelding

Sjekk hvordan din kommune gjør det på landbruksfronten med NIBIOs Arealbarometer! I Akershus ligger for eksempel Norges nest største kornkommune, Nes, med hele 113 880 dekar kornareal. Det gir over fem kilo korn per dag til hver eneste innbygger i kommunen. Nes har dermed et stort overskudd av korn å dele med andre deler av landet som ikke har egen kornproduksjon. Lillestrøm, Aurskog Høland og Ullensaker kommer også høyt opp på lista over Norges viktigste kornkommuner.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye