Potetens framtid sikres på Ås – lansering av nasjonal klonbank
5. november 2025 åpner NIBIO på Ås en nasjonal klonbank for 160 unike potetsorter. Levende plantemateriale blir bevart, renset og gjort tilgjengelig – til nytte for forskning, foredling og bønder. Bevaring av genetiske ressurser har stor betydning for norsk matsikkerhet.

Poteten har hatt en sentral plass i norsk kosthold siden den kom til landet på midten av 1700-tallet. Gang på gang har den reddet befolkningen fra sult, og det vil den kunne gjøre i framtiden også, hvis vi tar godt vare på den.
Poteten er en bærebjelke i norsk matberedskap. Nå samler NIBIO et mangfold av potetsorter i en nasjonal klonbank på Ås. Der blir friskt plantemateriale bevart, dokumentert og gjort tilgjengelig for bruk i forskning og foredling.
Poteten er sårbar for mange ulike sykdommer og skadedyr og det kommer stadig nye. Genetisk variasjon er nøkkelen til utvikling av sorter som takler framtidens utfordringer. Derfor er det avgjørende at vi har tilgang til en stor variasjon av potetgener.
Lansering 5. november
Den 5. november 2025 lanseres derfor Nasjonal klonbank for potet ved NIBIO på Ås. Her blir levende plantemateriale fra 160 unike potetsorter opprettholdt i et spesialrom med tilliggende laboratorier.
– Dette er avgjørende for å sikre bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser i potet. På denne måten vil forskere, planteforedlere og bønder ha tilgang til friskt og verdifullt plantemateriale i framtiden, sier Zhibo Hamborg ved Nasjonal klonbank for potet.
Klonbanken får ansvar for å:
- bevare et bredt spekter av potetsorter – fra gamle landsorter* til nyere norsk sortsmateriale
- tilby friskt materiale til forskning, foredling og produksjon av settepoteter
- rense og dokumentere gamle og nye sorter
- koordinere et nasjonalt nettverk for potet og legge grunnlag for formidling av potetens kulturhistorie i Norge
Etableringen av Nasjonal klonbank for potet er en del av Nasjonal tiltaksplan for genetiske ressurser for mat og landbruk, som Landbruks- og matdepartementet lanserte i 2023. Norsk genressurssenter i NIBIO koordinerer arbeidet med å omorganisere og oppgradere dagens bevaringssystem. .
Lanseringen blir markert med et arrangement på NIBIO i Ås, der aktører fra hele potetnettverket i Norge samles for å diskutere prioriteringer, organisering og framtidige muligheter for bevaring og bruk av potetens genetiske ressurser.
📍 Tid og sted:
- november 2025, kl. 10:00 – 15:00
NIBIO, Høyskoleveien 7, Ås
📞 Kontaktpersoner:
- Nasjonal klonbank for potet: Zhibo Hamborg, tel:(+47) 942 57 170; epost: zhibo.hamborg@nibio.no
- Norsk genressurssenter: Linn Borgen Nilsen, tel:(+47) 413 88 502; epost: linn.nilsen@nibio.no
Tilleggsinformasjon:
- Nasjonal klonbank for potet vil driftes av Avdelingen for virus, bakterier og nematoder i skog, jord og hagebruk i NIBIOs Divisjon for Bioteknologi og plantehelse.
* Landsorter er gamle, ofte lokalt tilpassede potetsorter som har blitt dyrket over tid i ulike deler av landet, og som har utviklet seg gjennom utvalg og seleksjon av bønder, uten moderne foredling. Landsorter har ofte distinkte egenskaper, både når det gjelder smak, næringsinnhold og kulturhistorisk verdi.
Nøkkelord
Kontakter
Zhibo HamborgForskerNIBIO/ Virus, bakterier og nematoder i skog-, jord- og hagebruk
Tel:94257170Tel:94257170zhibo.hamborg@nibio.noBilder





Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Finnmark29.9.2025 15:11:14 CEST | Pressemelding
Dersom man ikke kan skryte av å være størst, kan man skryte av at man er best på å være minst. I Finnmark foregår verdens nordligste matproduksjon i fylket med minst jordbruksareal. Bortsett fra Oslo, er Finnmark det eneste fylket som har mindre enn 200 000 dekar jordbruksareal, nærmere bestemt 146 457 dekar.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Troms29.9.2025 14:47:46 CEST | Pressemelding
Troms har mer jordbruksareal enn både Telemark, Agder og Finnmark og er dermed Norges fjerde minste jordbruksfylke. Her foregår verdens nordligste jordbruk. Utfordringene viser seg blant annet i at 37 % av jordbruksarealet kan være ute av drift. Troms har 757 jordbruksforetak og et gjennomsnittsbruk er på 500 dekar. Selv om fylket i all hovedsak produserer gras til drøvtyggere, er det også områder som har spesialisert seg på grønnsaker og potet av høy kvalitet. Noen kommuner utpeker seg spesielt.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Nordland26.9.2025 13:53:52 CEST | Pressemelding
Nordland har litt over 1700 jordbruksbedrifter. I snitt er et Nordlandsbruk på 430 dekar. Nordland har omtrent like mye jordbruksareal som Østfold, om lag 750 000 dekar. En viktig forskjell er at over 27 % av jordbruksarealet i Nordland kan være ute av drift mens det gjelder bare 5 % i Østfold. Likevel har Nordland flere aktive jordbrukskommuner. En av dem er Vestvågøy.
Funfacts om jordbruket i DIN kommune – Telemark25.9.2025 20:24:34 CEST | Pressemelding
Visste du at Telemark er det eneste fylket i Sør-Norge med mindre enn 200 000 innbyggere. Fylket har også minst jordbruksareal av alle fylkene sør for Nordland. Bare 1,9 % av arealet i fylket blir brukt til matproduksjon. Men det er to kommuner i fylket som når høyt opp i den norske jordbruksstatistikken:
Funfacts om jordbruket i DIN kommune: Agder25.9.2025 19:45:24 CEST | Pressemelding
Agder er ikke bare ferieparadis, kystidyll og sjøfart. Agder-kommunene er også med på forsyne Norge med mat. Agder har litt over 1800 jordbruksbedrifter og en gjennomsnittsgård har omtrent 200 dekar jordbruksareal. Selv om fylket har nest minst jordbruksareal av fylkene i Sør-Norge, har fylket flere viktige jordbrukskommuner.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom