Røde tall i rekordmange kommuner

Økonomene i KS har gått gjennom regnskapstallene for samtlige norske kommuner og kartlagt deres økonomiske handlingsrom.

Tallenes tale er klar: I løpet av de to siste årene har antall kommuner i rød kategori doblet seg til 180 kommuner i 2024. Rød kategori er den svakeste, og indikerer at kommunene har et begrenset økonomisk handlingsrom.

Du kan finne tabellen over alle landets kommuner og lese mer om analysen i en fersk artikkel som er publisert på KS.no.

Et kriseår

2024 ble et bunnår for norske kommuner, med de svakeste resultatene på nesten 40 år. Hele 206 kommuner gikk med underskudd. Det er 58 prosent av landets kommuner.

– Det er ingen tvil om at 2024 ble et kriseår for kommuneøkonomien. Og fortsatt er det anstrengt i mange kommuner, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– De ekstra milliardene som regjeringen har lagt på bordet, har vært helt nødvendig bare for å sikre drift på et svært krevende nivå og sikre innbyggernes tjenestetilbud også i år, legger hun til.

Røde tall og tomme reserver

KS’ ferske regnskapsanalyse viser at 37 kommuner ikke hadde nok reserver og må dekke inn underskuddet i fremtidige budsjetter. Totalt endte kommunene med et netto driftsresultat på minus 0,6 prosent.

– Vi må 20 år tilbake i tid for å finne sist gang kommunene samlet hadde et negativt korrigert netto driftsresultat, og det er nesten 40 år siden resultatet var like svakt som i 2024, sier Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS.

– Når over halvparten av kommunene hadde lite økonomisk handlingsrom i 2024, så understreker det alvoret, sier Helgesen.

Gjeldsvekst og investeringer

Fra 2015 til 2024 har investeringene økt fra 60 til nesten 100 milliarder kroner. Mye av dette er lånefinansiert. I 2024 økte netto lånegjeld med 35 milliarder kroner.

– Høy vekst i lånegjelden over tid gjør at mange kommuner har fått et så høyt gjeldsnivå at det gir grunn til en viss bekymring, sier Bye.

25 prosent av kommunene hadde i 2024 høyere gjeld enn inntekter. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2015.

Bufferne krymper

Kommunenes viktigste økonomiske buffer – disposisjonsfondet – krympet med 10 milliarder kroner i 2024. 100 kommuner har nå så små reserver at det gir liten økonomisk handlefrihet.

– Konsekvensene av en mer utfordrende kommuneøkonomi blir dermed særlig krevende for de kommunene som har begrenset bufferkapital, påpeker Bye.

• KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom. Den viser at 180 kommuner er i «kategori rød». Det er en dobling fra 2022. 102 av disse har svært begrenset handlingsrom.
• Samtidig er det færre kommuner med god økonomi. Bare 121 kommuner vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2024 – en kraftig nedgang fra året før.
• Klikk deg inn på fagartikkelen på KS.no og videre inn på kommunetabellen for å finne din kommune.