Ukraina varsler mulig uttrekning fra Minekonvensjonen – Norsk Folkehjelp advarer mot alvorlige humanitære konsekvenser, det er de sivile som taper

Den 29. juni kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han har signert et dekret som foreslår at Ukraina trekker seg fra Konvensjonen mot personellminer (APMBC). Forslaget skal nå behandles i det ukrainske parlamentet. 

I henhold til artikkel 20 i konvensjonen trer en uttrekning ikke i kraft før seks måneder etter at FN er formelt varslet. Dersom staten er involvert i en væpnet konflikt ved slutten av denne perioden, kan uttrekning først skje etter at konflikten er over.  

– Ukraina hevder at de trenger alle tilgjengelige midler for å forsvare seg mot den russiske invasjonen. Men miner gjør ingen forskjell på soldater og sivile. De ligger igjen lenge etter at kampene er over, og kan utløses av barn som leker eller bønder som dyrker jorden. Å åpne for bruk av personellminer nå, kan bety en ny generasjon av amputerte barnebein, sier Steen-Nilsen.  

Konvensjonen, som ble etablert i Oslo i 1997, har vært avgjørende i arbeidet for å stanse bruken av personellminer og begrense skadene disse våpnene forårsaker. I 2023 var 84 prosent av ofrene for landminer sivile, og hele 37 prosent var barn. 

Takket være det internasjonale forbudet har det årlige antallet skadde og drepte blitt redusert med over 75 prosent siden slutten av 1990-tallet. 

Norsk Folkehjelp oppfordrer Ukraina og andre land som vurderer å trekke seg, til å snu. Personellminer stopper ikke invasjoner og vinner ikke kriger – de påfører sivile lidelser i generasjoner. 

– Sikkerhet må bygge på realiteter, ikke illusjoner. Det er en grunn til at over 160 land har sluttet seg til forbudet. Nå kreves det handling. Norsk Folkehjelp oppfordrer alle medlemsland i Minekonvensjonen til å stå sammen med sivilsamfunnet for å beskytte og styrke avtalen – og hindre en farlig svekkelse av det globale mineforbudet, avslutter Steen-Nilsen.