Desinformasjon undergraver integrering og fredelig sameksistens i Europa

Europa er et mer homogent kontinent enn kanskje noen gang i vår historie, men det religiøse mangfoldet er stort. Den kan utnyttes av krefter som ønsker å angripe de liberale demokratiene.

Det er ikke til å komme utenom at i de pågående konfliktene i Midt-Østen, vil religiøst ståsted for mange spille inn i hvordan de tolker og opplever det som skjer. For aktører som er villig til å ta i bruk alle virkemidler og som har høy digital kompetanse kan det religiøse aspektet forsterkes og brukes til å fremprovosere ønskede reaksjoner.

Det vil være historieløst å underspille at konflikter som kan fremstilles som at de handler om en kamp mellom kristendom, jødedom og islam, kan være en mulig kruttønne. Det er skremmende at aldri før har fremmede og fiendtlige makter hatt så effektive verktøy som nå, for å forsøke å få ting til å eksplodere.

Eskalering av hatmotiverte hendelser

Digitale plattformer har blitt grobunn for spredning av desinformasjon som retter seg mot religiøse grupper. Denne desinformasjonen rammer bredt og har forsterket fiendtlighet både mot muslimer og jøder. Siden 7. oktober 2023 har Europa sett en kraftig og urovekkende økning i både antimuslimske og antisemittiske hendelser.

Ifølge EUs byrå for grunnleggende rettigheter opplever nå nesten én av to muslimer i EU rasisme og diskriminering i hverdagen – en markant økning siden 2016.

Det norske Integreringsbarometeret fra 2024 viser at 41 prosent av respondentene er skeptiske til mennesker med muslimsk tro, og en 2024-studie av Larsen og Midtbøen viser at muslimske menn med bakgrunn utenfor Europa må sende tre ganger så mange jobbsøknader som menn med norske navn for å bli kalt inn til intervju.

Trenden er den samme andre steder. I Storbritannia økte antimuslimske hatkriminalitetstilfeller med 165 prosent fra 2022 til 2024. I samme periode rapporterte Community Security Trust at antallet antisemittiske hendelser i UK nådde sitt høyeste nivå noensinne. I Frankrike utgjorde antisemittiske handlinger hele 62 % av alle religiøst motiverte hatforbrytelser i 2024, ifølge Representative Council of French Jewish Institutions.

Denne økende bølgen av religiøst hat må tas som et alvorlig varsko: situasjonen forverres, og trossamfunn over hele Europa er i økende grad utsatt.

Vi må også være klar over at KI-generert desinformasjon utnytter religiøs identitet og følelser. Deepfakes, bot-nettverk og svertekampanjer brukes aktivt for å splitte lokalsamfunn og svekke sosial samhørighet. Når skadelige narrativer feilrepresenterer mennesker med tro, bidrar de til å nøre opp under hat og splid – og undergraver de demokratiske verdiene vi alle deler.

Disse fortellingene er ikke tilfeldige. De er bevisst konstruert og forsterket med KI-drevne verktøy for å så mistillit og skape sosial fragmentering. Resultatet er et fiendtlig klima som gjør det vanskeligere for religiøse minoriteter – særlig muslimer – å bli integrert i samfunnet i en tid med økende islamofobi og sosiale spenninger.

Et felles ansvar

I en så ustabil tid har religiøse ledere et moralsk ansvar for å handle. Vi må stå opp mot løgnene som splitter oss og tydeliggjøre at mangfold gjør samfunnet sterkere. I dette arbeidet er trosdialog og interreligiøst diplomati sentrale fredsverktøy. Vi må også bruke de samme plattformene som de som vil skape splittelse og konflikt, til å tilbakevise løgner og falske historier.

Jeg oppfordrer religiøse ledere til å ta dette ansvaret – ikke bare ved å søke dialog med ledere fra andre trosretninger, men også med politikere, teknologiske innovatører og unge mennesker. Sammen kan vi møte desinformasjon og hat med kunnskap, respekt og samarbeid. Dette er avgjørende for å hindre at desinformasjon driver fram kriminalitet, hat og svekket integrering – særlig av muslimske miljøer – og undergraver målet om inkluderende og sammensveisede samfunn.

Akkurat nå er dette viktigere enn noensinne. Jeg vil derfor møte tros- og teknologiledere i Oslo i begynnelsen av juni under konferansen Words Matter!, for å sette dette på dagsorden.

Det er vår plikt å verne om troens verdighet og sikre at religion blir en kraft for fellesskap – ikke splittelse. Interreligiøst diplomati er ikke valgfritt – det er uunnværlig. Ved å bygge brede allianser forankret i gjensidig respekt og felles moralsk ansvar, kan vi forsvare det mangfoldet som definerer og styrker Europa.