Finn Jarle Rode: Vi sovnet i timen

I årtier trodde vi at kampen om demokratiet var vunnet. Forskere slo fast at Vesten hadde vunnet. Kanskje den mest kjente av dem alle, Francis Fukuyama, konkluderte med at Vestens tanke- og styringssett var så høyt menneskets ideologiske evolusjon kunne komme.

Vår liberalisme hadde vunnet. Kommunismen, autoritære regimer og diktaturer hadde tapt. Det var på tide å bruke energien på noe annet enn å slåss for demokratiet. Nå var det frihandel og globalisering som ble fokus.

Så feil vi tok.

Orban, Erdogan og Trump

Gjenvalgene av Orbán i Ungarn, Erdogan i Tyrkia og Modi i India er eksempler på at autoritære kandidater igjen får, eller skaffer seg, tilslutning. Det samme gjelder valgseirene til Bukele i El Salvador og Milei i Argentina. I USA har president Donald Trump innført en rekke tiltak som har satt verden største demokrati under press. Nærmere oss selv ser vi fremveksten av ytterliggående partier i stabile demokratier som Tyskland, Italia, Frankrike og Østerrike.

Sannheten er at demokratiet som styringsform har hatt en kontinuerlig tilbakegang i snart 20 år uten at vi har reagert i nevneverdig grad.

Det ville vært dystopisk å hevde at Norge er i demokratisk tilbakegang, basert på dagens måleparametere. Norge har fortsatt et stabilt og velfungerende rettssystem og et grundig regulert valgsystem. Det er derfor fristende å slappe av og satse på at Norge står støtt og samlet om demokratiske verdier.

Det er i så fall et farlig feilgrep. Vi er ikke immune. Vi bombarderes med feilinformasjon og fake news, vi har fiender som ønsker å rive ned vårt tillitsbaserte samfunn og tilliten til våre folkevalgte og våre redaktørstyrte medier er urovekkende lav.

Desinformasjon

Desinformasjon trives der tilliten svekkes, hvor polariseringen øker og ulikheten vokser. Byråkratene i Kultur- og likestillingsdepartementet, som jobber med strategien mot desinformasjon, har en avgjørende og meningsfull oppgave. For problemet er nettopp dette: Jo mer vi tillater feilinformasjon å spre seg, desto mer meningsfull og farlig fremstår den.

I demokratier har ytringsfriheten bidratt til å trene toleransen til å tåle meninger som vi er uenige med, og å møte dem med ord istedenfor undertrykkelse eller vold. Problemet er at informasjonsstrømmene med ny teknologi stadig gjør det vanskeligere å etterprøve den informasjonen man serveres. Det første valget av Trump bidro til å normalisere demokratisk valgte lederes konsekvente feilinformering. Det andre valget, med teknologiutviklingen, sies og vært et maskineri for desinformasjon, som drar USA i feil retning.

Likevel er ord vårt viktigste våpen i kampen for et sterkere kringvern rundt våre institusjoner og vårt demokrati. Vi skal ikke være naive – vi trenger skarpere sverd i en tid der det er krig i Europa. Men vi må ikke glemme pennen. Det er gjennom ord, fulgt av handling, vi bygger tillit. Det er gjennom dialog vi skaper forståelse og toleranse for hverandres synspunkt. Det er gjennom forhandlinger, ikke konflikt, vi skaper varige avtaler som gagner alle parter.

Våre ord er mektige våpen. La oss bruke dem fornuftig. La oss bruke dem til å beskytte vår ytringsfrihet, vår liberalisme og vårt demokrati.