Norsk teknologi sørger for japansk klimagevinster

Da salget av EcoCute-varmtvannsberedere nylig passerte ti millioner i Japan, markerte det et globalt gjennombrudd for en miljøvennlig teknologi med dype norske røtter. Varmepumpeteknologien, basert på naturlig CO₂ som kuldemedium, ble opprinnelig utviklet ved NTNU og SINTEF i Trondheim.

Historien begynner med den legendariske professoren Gustav Lorentzen ved NTNU og SINTEF. På 1980-tallet, da verdenssamfunnet begynte å fase ut ozonskadelige KFK-gasser etter Montrealprotokollen, var det Lorentzen som insisterte på å satse på naturlige kuldemedier. Hans idé var enkel, men banebrytende: det er smartere å bruke stoffer som allerede finnes i naturen, enn å utvikle nye kjemikalier med usikre miljøkonsekvenser.

Blant Lorentzens studenter var Petter Nekså fra SINTEF Energi, som allerede på 1990-tallet utviklet det første pilotanlegget av CO₂-baserte varmepumper for oppvarming av tappevann i laboratoriet på Gløshaugen. Teknologien viste seg å være særlig effektiv til vannoppvarming, der den oppnår høy virkningsgrad og stor energibesparelse.

Japan tok raskt i bruk teknologien, og lanserte i 2001 EcoCute-varmepumpene kommersielt. Teknologien bruker CO₂ som kuldemedium i stedet for tradisjonelle, langt mer klimaskadelige gasser. Salget tok virkelig av etter 2010, og nå, 25 år etter lanseringen, har ti millioner husholdninger installert EcoCute. Dette har medført enorme klimafordeler: De åtte millioner varmepumpene som fortsatt er i drift hindrer utslipp tilsvarende 7,5 millioner tonn CO₂ per år, sammenlignet med tidligere gassfyrte anlegg. Dette tilsvarer hele 16 prosent av Norges årlige utslipp i 2024.

Hadde disse husholdningene brukt elektriske kjeler i stedet, ville strømforbruket vært hele 46 TWh høyere per år –en tredjedel av Norges samlede årlige elektrisitetsproduksjon.

– Dette er et fantastisk eksempel på hvordan norsk forskning skaper globale resultater, sier Petter Nekså ved SINTEF Energi. – Når vi ser effektene av investeringer i grunnleggende og anvendt forskning, og hvordan teknologi fra Trondheim har fått så stor betydning i Japan, blir det tydelig at slike satsinger gir betydelige gevinster; både for miljøet og samfunnet. Nå gir teknologien også store miljøgevinster i Europa og Norge, gjerne i anlegg med større varmeytelse enn i Japan.

Miljøgevinsten stopper ikke der. Fordi tradisjonelle fluorholdige medier har en drivhuseffekt som er opptil 1 700 ganger større enn CO₂, gir EcoCute i praksis ingen merkbar påvirkning på klimaet dersom kjølemediet skulle lekke ut. I tillegg kan fluorholdige kjølemedier brytes ned til PFAS, de såkalte «evighetskjemikaliene», som utgjør et alvorlig miljøproblem. Med CO₂ som kjølemedium unngår man alle disse problemene.

Selv om CO₂-teknologi har fått stort gjennomslag, gjenstår mye arbeid før kunstige kuldemedier er ute av bildet. Professor Armin Hafner ved NTNU forteller hva forskerne nå har fokus på:

– Det vi jobber med nå er å forenkle varmepumpeprosessene med naturlige kuldemedier (som CO₂). Kombinere vi dette med smarte løsninger for lagring av varme, kan vi gjøre hele systemet enda mer effektivt og bærekraftig – og sikre at det grønne skiftet skjer uten å skape nye miljø- eller helseproblemer for kommende generasjoner. Kunnskap må deles bred, både med forskningsmiljøer og industri globalt, slik at de grønne løsningnene vi velger for fremtiden ikke fører til nye problemer.

For japanske husholdninger har EcoCute for lengst blitt en selvfølgelig del av hverdagen. Noen ganger skal det ikke mer til enn én god idé – og utholdende forskning i samarbeid med industrien – for å skape et skifte som får ringvirkninger langt utover der det hele startet.