Flatehogst i barskog gir mindre karbon i det øverste jordsjiktet

Skogsjorda i Norge lagrer betydelige mengder karbon, men hva skjer med alt dette karbonet når skogen hugges? Tidligere studier, og da først og fremst i områder lenger sør, har vist at mengden karbon i jorda går ned etter flatehogst.

– Flatehogst er en del av bestandsskogbruket og siden 1940-tallet har dette vært den vanligste måten å forvalte skogen på, sier jordforsker Lise Dalsgaard, ved NIBIO på Ås.

Hun forklarer at karbontapet i skogsjorda først og fremst kommer av at det forsvinner karbon fra jordas øverste sjikt, det som kalles humuslaget. Humus består utelukkende av delvis nedbrutt organisk materiale, slik som blader, kvister og andre planterester.

– Vanligvis tar det 25-85 år å bygge opp igjen tapet av karbon fra skogsjord etter flatehogst. I Norge har vi typisk et sted mellom 40 og 60 prosent av karbonlageret i humuslaget, sier Dalsgaard.

Utfordringene for jordforskerne var imidlertid at kunnskapen om endringer i jordkarbon etter flatehogst først og fremst kom fra skoger i mildere strøk lenger sør i Europa og i Nord-Amerika.

– Lignende studier i boreale skogssystemer, slik vi har her i Norden, er mer sjeldne. Der mangler vi kunnskap, sier Dalsgaard.

Stort internasjonalt samarbeid

For å bøte på dette gikk forskere fra NIBIO og NINA sammen med kolleger fra Sverige, Finland, Danmark og Canada for å undersøke hva som skjer med karbonet i skogsjorda etter flatehogst.

Forskningen var basert på jordprøver innsamlet i store nasjonale overvåkningsprogram. Forskerne undersøkte karbonlagrene i både barskog og løvskog, men det var bare for barskog at det var nok data til å kunne trekke sikre konklusjoner. I alt benyttet forskerne resultater fra over 1500 jordprøver innsamlet fra over 1000 overvåkningsflater, de fleste i Sverige.

– På noen av overvåkningsflatene hadde det gått over 50 år siden skogen sist ble flatehogd. Det ga oss en helt unik mulighet til å finne ut hva som skjer over så lang tid, sier Dalsgaard.

Lang tid før skogsjorda gjenoppretter karbonlagret

Resultatene viste at skogsjorda i barskog oppfører seg likt som skogsjord lengre sør; mengden karbon i jordas humuslag synker etter flatehogst.

I barskog minket karbonlagrene i humuslaget i cirka 30 år etter hogst. På sitt laveste nivå var karbonmengden i humuslaget i furuskog 14 prosent lavere enn før flatehogst. I granskog var mengden karbon 23 prosent lavere.

– I furuskog ble karbonlageret i humussjiktet gjenopprettet til nivået før hogst først 48 år etter flatehogst, sier Dalsgaard.

– I granskog rakk ikke de reduserte karbonlagrene i humussjiktet å hente seg inn i løpet av de 53 årene studien dekket.

Jordsmonnet er ikke statisk

Lenger ned i jorda, under humuslaget, i det som kalles mineraljorda, er det også lagret betydelige mengder karbon. Endringer i karbonlageret, både tap og oppbygging, kan også skje her. Men disse endringene er mye vanskeligere å måle, siden stein og røtter gjør det vanskelig å ta ut prøver, og måleusikkerheten er dermed større.

Forskerne fant ingen statistisk sett signifikante tap av karbon etter flatehogst over de 53 årene i mineraljorda eller i totalmengden karbon i humuslaget og i mineraljorda til sammen. En halv meter under bakken skjedde det imidlertid merkbare endringer.

− Jordsmonnet er ikke statisk. Karbonet transporteres hele tiden nedover i bakken med regnvann, for så å stabilisere seg som en følge av de kjemiske forholdene i jorda. Det er noe som karakteriserer de boreale skogene vi har her i Norden, sier Dalsgaard.