Kan plantedroner erstatte manuell skogplanting?
Skogplanting er et manuelt arbeid som både kan være dyrt og arbeidskrevende. Nå utvikler norske og danske forskere en drone som kanskje kan gjøre jobben enklere.

av Morten Günther
De siste tre årene har skogplantingen vært relativt stabil her i landet. I 2024 ble det plantet ut mer enn 48 millioner skogplanter, fordelt på drøyt 2 600 kvadratkilometer. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er dette det høyeste tallet på mer enn tretti år.
Skogplanting med dagens manuelle metoder kan være utfordrende på grunn av mangel på arbeidskraft og varierende terrengforhold. Det er ofte vanskelig å finne nok folk som er villige til å hjelpe til. Det finnes store maskiner som også kan plante skog, men disse er kostbare og fungerer best i store, åpne områder på flat mark. Maskinene kan sette seg fast eller velte. Derfor er de uegnet for bratte og utilgjengelige skogsområder som vi har mange av i Norge.
— Mye av den norske skogen eies av små skogeiere. For dem er det rett og slett ikke økonomisk gjennomførbart å ta i bruk en stor treplantemaskin, selv om skogen deres skulle være flat nok til å bruke den. På grunn av det varierte terrenget er det vanskelig å optimalisere skogplanting i Norge, forteller NIBIO-forsker Steffan Lloyd.
Han forklarer at droner kan være en løsning på utfordringene med manuell skogplanting. Droner trenger ikke å være store, de kan fly over ulendte områder og lande der de skal plante, uavhengig av terrenget. Dette gjør det mulig å plante trær i områder som er vanskelig tilgjengelige for mennesker.
SkyPlanter
Skogplantedronen SkyPlanter er resultatet av et samarbeid mellom NIBIO og Syddanske Universitet (SDU).
– NIBIO har bygget håndteringsenhetene, mens våre danske venner har utviklet dronen. Arbeidet er finansiert av Horizon Europe, som en del av SPADE - et større prosjekt som utvikler droneteknologi for ulike bruksområder, inkludert skogplanting.
Prosjektet startet i 2023 og den første prototypen ble testet i oktober i fjor.
Lloyd forteller at det allerede finnes dronesystemer som bruker såkalt "seed bombing", det vil si at frøene kastes fra dronen og lander på overflaten. Dette fungerer i noen situasjoner, men ikke i alle.
– Vår løsning fokuserer på presisjonsplanting av trær, noe som gir bedre kontroll over hvor trærne plantes og høyere suksessrate. Dette er viktig for å sikre at trærne vokser opp til å bli store og sunne.
Foreløpig må dronen styres av en pilot på bakken, men forskerne planlegger å ta i bruk kameraer og laserskannere for å skanne terrenget og finne de beste stedene for planting av trær. Bruk av kunstig intelligens vil også gjøre systemet mer autonomt og effektivt.
Planteprosessen skjer i tre trinn
Systemet består av en spesialbygd drone med fire rotorer, et planteverktøy som veier omtrent fire kilo, en mekanisme for å fylle på med nye småplanter, og et trykkluftsystem som sørger for kraftige bevegelser uten å øke vekten nevneverdig.
– Planteprosessen skjer i tre trinn, forklarer Lloyd:
– Først presses et spisst verktøy ned i bakken med et kort og kraftig støt for å lage hull til planten. Deretter åpnes en luke, og planten slippes ned i hullet. Til slutt trykkes en kloformet mekanisme ned for å pakke jorda rundt planten.
Hele prosessen fra dronen lander til den letter igjen, tar under ti sekunder. Systemet veier under 25 kilo, og dagens batterier gjør det mulig å fly kontinuerlig i drøyt 20 minutter.
Økonomi og fremtidige utfordringer
Droner er mye billigere og lettere å transportere enn store maskiner, noe som gjør dem mer kostnadseffektive for skogplanting.
– Det er neppe aktuelt at hver enkelt skogeier skal kjøpe sin egen plantedrone. Vi ser for oss at dette er et system som kan leies ut, noe som gjør tjenesten mer tilgjengelig for små skogeiere. Dette kan redusere kostnadene for skogplanting betydelig.
NIBIO-forskeren understreker at de fortsatt er i en tidlig fase av utviklingen, og at det er mye arbeid som gjenstår for å gjøre systemet kommersielt levedyktig. Dette inkluderer forbedringer i både maskinvare og programvare.
– Vi jobber allerede med versjon 2, forteller Lloyd. Vi ønsker å løse noen av de utfordringene vi opplevde med den første prototypen. Blant annet ønsker vi å sikre at dronen kan håndtere hindringer og plante trær i ulike terrengforhold.
– Erfaringene så langt viser at systemet sliter dersom jorda er for hard. Det er nemlig begrenset hvor mye kraft dronen kan bruke for å trykke plantene ned i bakken.
– Vi må også se på hvordan vi kan utvide dronens plantekapasitet. Prototypen har en begrenset kapasitet på bare sju planter. På en kommersiell versjon bør dette kunne økes til nærmere 25 planter. Vi ser for oss at en fremtidig drone bør kunne plante på egenhånd og at flere droner kan jobbe sammen i en «sverm». På den måten kan større områder beplantes raskt av en operatør.
Foreløpig vil SkyPlanter-prosjektet fortsette fram til høsten 2026. Forskerne har imidlertid en patentprosess gående og vil vurdere videre kommersialisering av teknologien.
Nøkkelord
Kontakter
Steffan LloydNIBIO / Divisjon Skog og utmark
Tel:+47 455 05 896steffan.lloyd@nibio.noBilder




Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Lokal styring, natur – eller begge deler?14.8.2025 15:08:25 CEST | Pressemelding
Hva skjer når staten overlater ansvaret for naturen til kommunene? Under Arendalsuka utfordret fire forskere politikerne på lokaldemokrati og naturmangfold – svarene de fikk var sprikende.
Slik kan Norge produsere dobbelt så mye frukt og grønt14.8.2025 14:05:07 CEST | Pressemelding
Norge kan produsere dobbelt så mye frukt og grønt som i dag. Og visste du at norske tomatdyrkere er best i verden?
Biofilm kan omdanne skadelige gasser til bærekraftig drivstoff7.8.2025 13:09:35 CEST | Pressemelding
NIBIO har vært med på å utvikle en metode for å gjøre klimagasser som karbondioksid og karbonmonoksid om til grønn biometan – en fornybar energikilde. Ved hjelp av tynne lag med mikroorganismer, såkalte biofilmer, kan skadelige gasser bli til bærekraftig drivstoff.
Kartlegger karplanter i jordbrukslandskapet16.7.2025 13:35:49 CEST | Pressemelding
På en graskledt høyde med utsikt over Mjøsa er to ivrige forskere opptatt med å granske vegetasjonen. Det er deilig sommervær og høysesong for feltarbeid i NIBIO.
Kveikgjæren – vår første mikrobiologiske kulturarv14.7.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Kveika ser kanskje ut som vanleg bakegjær, men ho er noko heilt for seg sjølv. Denne særnorske gjærsoppen, brukt i heimebrygging sidan før vikingtida, er ein unik kulturarv og den første mikroorganismen i Noreg med offisiell «genarvestatus».
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom