Ny rapport om seismikk og fiskeri: – Vi opplever å bli fortrengt fra fiskefelt

Saken oppsummert:

• Fiskere opplever at store områder sperres av for seismikk, selv om bare små deler faktisk brukes til skyting.

• 70 prosent av fiskerne har i stor grad hatt seismikk tett på fiskeområdene sine.

• Dagens erstatningsordning fungerer dårlig for pelagiske fiskerier som sild og makrell, der tapene er vanskelige å dokumentere.

• Rapporten anbefaler bedre sanntidsinformasjon og mer tilpassede ordninger for å hindre konflikter mellom fiskeri og oljeleting.

– Vi opplever å bli fortrengt fra fiskefelt. Store områder settes av til seismikk, men i ettertid ser vi at kun en liten del faktisk blir brukt til skyting, sier Terje Eriksen.

Han er medeier i rederiet Traal AS, fra Fosnavåg i Møre og Romsdal, som driver den pelagiske tråleren Herøyfjord.

Nå bekrefter en ny rapport at mange fiskere opplever både økonomiske tap, hindringer i fisket og lite treffsikre erstatningsordninger i forbindelse med seismiske undersøkelser.

Rapporten er laget i prosjektet FiskeriSeis, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Equinor og Fiskebåt.

7 av 10 har opplevd seismikk tett på fiskeområder

I prosjektets spørreundersøkelse svarer hele 70 prosent av fiskerne at de i «meget stor grad» har opplevd seismikk nær egne fiskefelt. Over halvparten av dem som ble dybdeintervjuet oppgir det samme.

– Vi holder oss ofte unna områder når det er meldt om seismikk, selv om vi ikke vet om de faktisk skyter. Det er usikkerheten som gjør det vanskelig å planlegge fisket, sier Eriksen.

Erstatningsordningen treffer dårlig

Særlig i pelagiske fiskerier er det utfordrende å dokumentere tap når fiskerne velger er å holde seg unna områder med varslet seismikk.

– For å få erstatning må vi fysisk ha forsøkt å fiske i området og dokumentere at vi har hatt fangsttap. Når vi holder oss unna på forhånd, er det nesten umulig å få erstattet noe som helst, sier Eriksen.

Også Havforskningsinstituttet slår fast at ordningen i liten grad brukes av pelagiske fiskere, fordi tapene er vanskelige å dokumentere. De fleste søknadene kommer fra garn- og linefiskere, der tapene er mer målbare.

Ber om bedre informasjon og dialog

Hovedanbefalingen fra rapporten er bedre sanntidsinformasjon om seismikkaktivitet. Forskerne anbefaler at planlagt skyting rapporteres ukentlig og at dialogen med fiskerne styrkes. 

Terje Eriksen mener sameksistens er mulig, men mener selskapene må bedre sette seg inn i hvordan virksomheten virker inn på de forskjellige fiskeriene. 

– En god dialog mellom oss fiskere og seismikkselskapene er nøkkelen. Vi trenger å vite nøyaktig når og hvor det skytes, for å kunne planlegge effektivt, sier Eriksen.

FHFs fagsjef for fiskeri, Rita Naustvik, understreker behovet for mer kunnskap og praktiske løsninger.

– Rapporten bekrefter det næringen lenge har erfart: Seismikk skaper utfordringer, særlig i pelagiske fiskerier. Skal vi få til bedre sameksistens, må vi få bedre informasjon, mer forskning og erstatningsordninger som faktisk fungerer i praksis, sier Naustvik.

Mulig oppfølging for redaksjonen?

Mandag 23. juni inviterer fiskeri- og havministeren, energiministeren og klima- og miljøministeren til første møte i forum for sameksistens til havs: 

Les mer: Regjeringen møter aktører om sameksistens til havs

Faktaboks: Hva har prosjektet undersøkt?

• Nettbasert spørreundersøkelse og dybdeintervjuer med fiskere
• Analyser av fangststatistikk for sild og blåkveite
• Gjennomgang av erstatningssøknader og FLO-rapporter (FLO - fiskeriansvarlige på seismikkfartøy)
• Modellering av lydutbredelse fra seismikk i Nordsjøen og Norskehavet
• Samlet kartlegging av kunnskap og kunnskapshull

Faktaboks: Hvorfor er dette viktig?

• Petroleumsnæringen er avhengig av seismikk for kartlegging av olje og gass.
• Fiskeriene er avhengig av stabile og forutsigbare fangstområder.
• Seismikk kan både fysisk fortrenge fiskeflåten fra fiskefelt og påvirke fiskens adferd og fangstmulighet.
• Bedre kunnskap gir grunnlag for bedre sameksistens mellom næringene.