Nå skal Norges dårligste fylkesvei kåres

– Politikerne har år etter år lovet bedre veier. Nå får de se hva folk over hele landet fortsatt må kjøre på, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.

Kåringen er del av et bredere folkelig opprop på nettstedet norgesveier.no. Der kan folk over hele landet fremover sende inn bilder og beskrivelser av dårlige fylkesveier. I slutten av august vil OFV kåre en «vinner» – og presentere flere hederlige og mindre hederlige omtaler.

– Mange skal på bilferie i sommer, og vil oppleve hvor dårlig det faktisk står til. Vi oppfordrer alle til å dokumentere det de opplever og kanskje bidra til endring. Våre eksperter kommer til å vurdere alle aspekter ved veiene, sier Solberg Thorsen.

Bakgrunnen for kåringen er det stadig økende forfallet på fylkesveiene. De utgjør over halvparten av det offentlige veinettet i Norge, men blitt tatt for dårlig vare på og får langt fra nok midler til vedlikehold. 

Nesten 4 av 10 fylkesveier har dårlig dekke

En rapport fra OFV viser at 39 prosent av fylkesveiene har dårlig dekkestandard. Verst står det til i Nordland, Vestland og Buskerud. I tillegg mangler over én av ti fylkesveier fast dekke i fylker som Østfold, Innlandet, Agder og Trøndelag.

Mange veier er også dårlig tilpasset dagens trafikk. I Troms og Innlandet har over 20 prosent av veiene så lav bæreevne at tunge kjøretøy må kjøre med redusert last. I Rogaland og Vestland er 24 og 19 prosent av veiene så smale og svingete at det er begrensninger på kjøretøylengde – noe som skaper utfordringer for både busser og vogntog.

Noen veier må også tåle langt mer trafikk enn andre. Rundt 2000 kilometer av veinettet har over 5000 kjøretøy i døgnet. Akershus skiller seg ut med høyest andel, fulgt av Rogaland, Vestland og Vestfold – noe som stiller ekstra krav til vedlikehold og standard.

Også vedlikehold av bruer og tunneler varierer. Vestland og Møre og Romsdal har over halvparten av tunnellengden på fylkesveiene. Vestland har også flest bruer, med over 2 000 av landets 12 000 fylkesveibruer.

Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene ligger mellom 86 og 96 milliarder kroner. Likevel er det bare satt av under 500 millioner kroner i øremerkede midler i statsbudsjettet for 2025.

– Det blir som å male veggen på én side av huset ditt og legge på noen ny takstein, når både hele fasaden og taket egentlig er råtne og må skiftes. Vi vedlikeholder så lite at forfallet bare fortsetter. Hvis vi ikke øker innsatsen nå, risikerer vi at stadig flere strekninger blir ubrukelige, sier Solberg Thorsen.

– Handler om beredskap og trygghet

OFV advarer om at dårlig vedlikehold kan få alvorlige følger.

– Vi har sett det gang på gang: broer som kollapser, flom som stenger veier, og bygder som blir isolert i dagevis. Dårlige veier betyr ikke bare hullete asfalt. Det betyr forsinkede leveranser, busser som står fast, og nødetater som mister verdifull tid, sier Solberg Thorsen.

Han mener veiene må tas på alvor og behandles som kritisk infrastruktur.

– Når politibiler, ambulanser eller Forsvaret ikke kommer fram, handler det ikke bare om at hverdagen stopper. Det handler om trygghet og sikkerhet, sier Solberg Thorsen.

Systemet forsterker problemet

OFVs rapport viser at selve systemet for fordeling av statlige midler kan gjør vondt verre. Store deler av statens midler fordeles etter hvor stort vedlikeholdsetterslep et fylke har.  Det betyr at de som har dårligst veier, får mest penger. Rapporten omtaler dette som «perverse insentiver», fordi fylker som lar veiene forfalle, i praksis belønnes. 

– Det er både dyrt og lite fremtidsrettet. Fylkeskommunene må få insentiver til å vedlikeholde i tide, ikke vente til krisen er et faktum. Det undergraver arbeidet med å sikre et veinett folk og næringsliv kan stole på, sier han. 

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg advarte allerede i 2022 mot denne effekten og foreslo en ny fordelingsmodell. Til tross for denne tydelige advarselen, har regjeringen valgt å videreføre dagens ordning. 

Foreslår tre konkrete grep

For å få fart på arbeidet med å redde fylkesveiene, foreslår OFV tre konkrete tiltak:

1. En ny inntektsmodell, der midler til veivedlikehold fordeles som en del av det ordinære rammetilskuddet. Det vil gi fylkene mer forutsigbarhet, og bidra til at pengene brukes til langsiktig vedlikehold, ikke bare akutte reparasjoner. 
2. En styrket rentekompensasjonsordning, som gir fylkeskommunene økonomisk handlingsrom til å oppgradere veinettet, uten at andre tjenester må kuttes. 
3. Større øremerkede midler, til blant annet til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene og må møtes målrettet.

– Veiene binder landet sammen. Når de svikter, går det utover alle, enten vi er på vei til jobb, til sykehus eller til hytta. Nå må politikerne ta det på alvor, avslutter Solberg Thorsen.

Om jury og kåring:
Kåringen av Norges dårligste fylkesvei gjennomføres i to trinn. Først vurderer en bredt sammensatt fagjury de innsendte bidragene. De ser blant annet på hvor dårlig veien er vedlikeholdt, hvordan det påvirker fremkommeligheten, og om det kan gå ut over sikkerheten.

Juryen velger ut et antall finalister – veier som skiller seg ut som særlig dårlige. Deretter inviteres hele Norge til å stemme på hvilken vei som fortjener den lite ærefulle tittelen «Norges dårligste fylkesvei».

Mer informasjon om kåringen finnes på Norgesveier.no.