Fiskeflåten styrker kontrollen mot menneskerettighetsbrudd

– Vi stoler på våre faste leverandører. Men skjer det noe ulovlig langt ute i leverandørkjeden, kan vi likevel risikere selskapsstraff dersom dette avdekkes og vi ikke tar tak i det. Det er et enormt ansvar å holde oversikt over leverandører i et globalt marked, sier operasjons- og mannskapssjef Bjørn Inge Furuli i Nye Giske Havfiske.

Rederiet eier og driver tråleren FT Atlantic Viking, som fisker hovedsakelig i norske farvann. Med salgsinntekter over 70 millioner kroner er rederiet blant de større kyst- og havfiskeselskapene i Norge som må rapportere inn etter Åpenhetsloven.

 Det betyr at de mp kunne dokumentere at virksomheten respekterer menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden.

Gjennom et felles bransjeprosjekt, finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), har norske rederier nå fått tilgang til konkrete veiledere, maler og digitale verktøy som forenkler arbeidet med loven. Prosjektet er gjennomført av Stakeholder AS i samarbeid med Fiskebåt.

Åpenhetsloven gir et sterkt ansvar

Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, pålegger større norske virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i hele verdikjeden. Selskapene må offentliggjøre årlige redegjørelser og besvare informasjonsforespørsler fra allmennheten – ellers risikerer de sanksjoner på opptil fire prosent av omsetningen eller inntil 25 millioner kroner.

Bjørn Inge Furuli understreker at det oppleves som positivt i flåten at det settes større krav til risikokartlegging:

– Vi er en godt regulert næring der fiskerne sikres den tariffen og de arbeidsvilkårene de har krav på, men vi kan ikke garantere at hele leverandørkjeden har alt på stell. Med nye veiledere, maler og et økt samarbeid om å kvalitetssikre leverandører håper vi å redusere risikoen for at brudd på menneskerettigheter og arbeidsforhold går under radaren.

Særlig risikovurderingsverktøyet løftes frem som en viktig nyvinning:

– Verktøyet lar oss vurdere leverandører basert på produksjonsland, risikonivå og deres egne rutiner. Det gjør det enklere å prioritere oppfølging av høyrisikoleverandører, sier Furuli.

Han peker på at utfordringene ofte ligger i omfattende leverandørkjeder som omfatter reservedeler, maskineri, bekledning, sikkerhetsutstyr og navigasjonssystemer – ofte levert av multinasjonale konsern.

Standardiserte maler gir felles praksis

Seniorrådgiver Linnea Holter Thompson i Stakeholder forklarer at løsningen er utviklet i tett dialog med næringen:

– Mange redegjørelser har hittil vært korte og lite informative. Nå har vi utviklet standardmaler for både små og store fartøy, steg-for-steg veiledere, etiske retningslinjer og spørreskjemaer til leverandører. Alt er tilpasset bransjens hverdag og praktiske behov, sier Thompson.

Fiskebåt, som organiserer de store kyst- og havgående fartøyene i Norge, har vært pådriver for prosjektet. Rådgiver Susanne Giske ser behovet for neste fase:

– Når hele flåten samler seg om felles krav, kan vi bidra til bedre arbeidsforhold hos leverandørene, samtidig som næringen får et verktøy som er enkelt å bruke. Vi håper videre å få på plass en felles digital plattform for risikovurderinger og har spilt inn dette som et nytt prosjektforslag til FHF, sier Giske.

Rita Naustvik, fagsjef i FHF, er glad for at forskningsfinansieringen har gitt konkrete resultater:

– Vår rolle er å støtte tiltak som faktisk hjelper fiskerne i hverdagen. Dette prosjektet viser hvordan forskningsfinansiering kan gjøre kompliserte krav håndterbare.

FAKTABOKS: Åpenhetsloven og norsk fiskeri

• Hva er Åpenhetsloven?
  Åpenhetsloven (The Norwegian Transparency Act), som trådte i kraft 1. juli 2022, pålegger større virksomheter å kartlegge risiko for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen virksomhet og leverandørkjede. Virksomhetene må gjennomføre aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre årlige redegjørelser.

• Hvorfor er dette viktig i fiskerinæringen?
  Norsk fiskeri har små, effektive administrasjoner, men omfattende globale leverandørkjeder. Utstyr som maskineri, redskap og elektronikk kjøpes ofte via leverandører som har produksjon i land med risiko for kritikkverdige arbeidsforhold.

• Hva skjer hvis kravene ikke følges?
  Manglende etterlevelse kan gi sanksjoner på opptil 4 % av omsetningen eller inntil 25 millioner kroner.

• Hvordan jobber næringen med dette?
  Gjennom prosjekter i regi av blant annet FHF og Fiskebåt er det utviklet praktiske veiledere, maler og risikovurderingsverktøy som hjelper rederiene å følge loven på en systematisk og effektiv måte.

Hvorfor er dette viktig? 

1. Global leverandørkjede med skjult risiko

   Fiskeflåten kjøper kritisk utstyr fra globale leverandører: motorer, vinsjer, elektronikk, bekledning og sikkerhetsutstyr. Lenger ut i leverandørkjedene kan det skjule seg produksjon under uetiske arbeidsforhold uten at rederiene vet det.

2. Små rederier med stort ansvar

   Selv store fartøy opereres ofte av rederier med kun 1–2 årsverk på land. Å gjennomføre omfattende aktsomhetsvurderinger i tråd med loven er krevende for små administrasjoner med begrenset kapasitet og juridisk kompetanse.

3. Norge stiller strengere krav enn mange konkurrenter

   Norske bedrifter risikerer sanksjoner på opptil fire prosent av omsetningen dersom de ikke dokumenterer menneskerettighetsarbeidet. Kravene kan være skjerpet i forhold til konkurrenter i andre land – men styrker samtidig Norges posisjon som ansvarlig sjømatnasjon.

4. Standardiserte maler gir like spilleregler

   Felles veiledere og risikovurderingsverktøy gir næringen praktiske verktøy for å jobbe systematisk, effektivt og likt – og bidrar til økt tillit i markedet og blant forbrukerne.