Foreldres innvandringsbakgrunn har betydning for bruk av spesialisthelsetjenester blant ungdom i Norge

En ny folkehelsestudie viser at norskfødte ungdommer med innvandrerforeldre generelt får færre fysiske diagnoser fra spesialisthelsetjenesten enn jevnaldrende barn av norskfødte foreldre. Dette gjelder særlig for norskfødte med to innvandrerforeldre og barn av en mor som er innvandrer og en norskfødt far.

Ungdommer med en norskfødt mor og en far som er innvandrer, derimot, har litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer.

Viser disse funnene at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, eller er det andre faktorer som spiller inn?

– Selv om vi ikke kan utelukke at ungdommer med innvandrerforeldre har bedre helse, tyder funnene på et underforbruk av helsetjenester i denne gruppen, sier professor Marte Kjøllesdal ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. – Ungdommer med innvandrerforeldre kan oppleve barrierer for å søke og motta helsehjelp. Selv om de selv er født og oppvokst i Norge og språk ikke er et hinder slik det kan ha vært for foreldrene, og de selv kan oppsøke helsehjelp uten foreldrenes hjelp, kan foreldrenes innvandrerbakgrunn likevel påvirke barnas bruk av tjenester. Dette kan skje både indirekte gjennom oppfatninger om helse, sykdom og hvordan man oppsøker helsehjelp, og indirekte gjennom praktisk hjelp eller svak helsekompetanse gjennom oppveksten.

Forskerne analyserte helsedata om mer enn 1,5 millioner personer i aldersgruppen 16–30 år hentet fra Medisinsk fødselsregister, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå. De fokuserte på 37 grupper av fysiske helseproblemer diagnostisert mellom 2008 og 2022.

Opprinnelsesstedet har betydning

Sannsynligheten for ulike diagnoser varierer etter hvilket område foreldrene kommer fra. Forekomsten av medisinske og nevrologiske diagnoser er generelt lavere blant ungdom med foreldre fra Asia og Afrika. På den andre side har ungdom med foreldre fra Afrika høyere sjanse for å få påvist enkelte infeksjonssykdommer.

Forskjellene mellom gruppene i sannsynlighet for å få ulike diagnoser ble mindre tydelige når forskerne tok i betraktning foreldrenes utdannelsesnivå og botid i Norge.

Dette tyder på at sosioøkonomiske faktorer og kjennskap til helsevesenet spiller en betydelig rolle.

– Dette understreker at innvandrere og deres barn er en svært mangfoldig gruppe med forskjeller i levekår, helse og bruk av helsetjenester, sier Kjøllesdal.

«Healthy migrant»-effekten?

I gjentatte studier i ulike land finner man at innvandrere generelt er friskere enn befolkningen for øvrig (healthy immigrant effect), til tross for utfordringer knyttet til dårlige levekår og integrasjon. Dette forklares i stor grad av at personer med god helse i større grad enn andre flytter og bosetter seg i et nytt land.

Denne helsefordelen avtar dog over tid på grunn av dårlige levekår, stress, diskriminering og endrede levevaner, og det er ikke sannsynlig at fordelen overføres til neste generasjon.

Det er interessant å merke seg at man tidligere har funnet en høyere forekomst av visse fysiske diagnoser hos yngre barn av innvandrerforeldre (i aldersgruppen 0–10 år) sammenlignet med barn av norskfødte foreldre. Denne tendensen ser ut til å snu i ungdomstiden. Bruken av helsetjenester blir tilsynelatende likere når barna blir eldre.

Forskerne sammenlignet funnene sine med studier utført i resten av Norden. I Finland har også ungdommer hvis far (men ikke mor) er innvandrer, litt høyere sannsynlighet for å bli diagnostisert med fysiske helseproblemer sammenlignet med sine jevnaldrende med finskfødte foreldre. I Danmark, derimot, har man ikke observert signifikante forskjeller mellom ungdommer med innvandrerforeldre og danskfødte foreldre.

– Vår studie viser tydelig at ungdommer med innvandrerforeldre har lavere sannsynlighet enn sine jevnaldrende for å bli diagnostisert med et fysisk helseproblem i spesialisthelsetjenesten, noe som tyder på at det finnes barrierer til å søke og motta helsehjelp i denne gruppen. Hva slags barrierer det er snakk om, kan imidlertid ikke studien gi svar på. Her trengs det virkelig videre forskning før vi kan forstå det store bildet og komme med anbefalinger, avslutter Kjøllesdal.

___________________________

Kilde: Risk of somatic diagnoses in specialist health care among Norwegian-born youth and young adults with immigrant parents.

Studien ble utført av Institutt for folkehelsevitenskap  ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Folkehelseinstituttet.