Nedtelling for uran: Kan verdens reserver være tomme innen 2080?

ASTANA – Verdens kjente uranreserver kan være tomme innen 2080, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). I en analyse publisert av Kazinform vurderer eksperter konsekvensene for både global energisikkerhet og Kasakhstans sentrale rolle i det internasjonale uranmarkedet.

IAEAs nyeste Red Book-rapport, publisert i mai, viser at dagens identifiserte reserver kan være brukt opp innen seks tiår – samtidig som interessen for kjernekraft øker kraftig globalt. Rapporten viser til tall fra Financial Times, som anslår at investeringene i atomenergi har vokst med 50 prosent årlig siden 2020. Innen 2050 ventes kjernekraftkapasiteten å øke med hele 130 prosent.

Hvor finnes verdens uranreserver?

Ifølge IAEA ble det i 2023 identifisert rundt åtte millioner tonn uranressurser globalt. Australia har størst andel med 1,7 millioner tonn, etterfulgt av Kasakhstan med 900 000 tonn og Canada med 600 000 tonn – der uranet også regnes som svært høy kvalitet. Russland har anslagsvis 500 000 tonn, mens Namibia og Usbekistan har rundt 200 000 tonn hver.

Tallene gjelder kun teknologisk utvinnbar uran, ikke det totale geologiske potensialet.

Etterspørsel og stormaktene

USA er i dag verdens største forbruker av uran og står for hele 60 prosent av den globale importen av anriket uran. Kina, Russland og Frankrike følger etter. Frankrike produserer omtrent 80 prosent av sin elektrisitet fra kjernekraft.

Flere land – blant annet USA, Storbritannia og Sør-Korea – har annonsert planer om å utvide kjernekraftkapasiteten innen 2050. Store teknologiselskaper som Microsoft og Amazon investerer også i kjernekraft for å møte det eksplosive strømbehovet fra datasentre og kunstig intelligens.

Kasakhstans rolle i den globale forsyningen

Kasakhstan er verdens største leverandør av uran og står for 43 prosent av det globale markedet. Landet har økt eksporten til Russland og Kina de siste årene, samtidig som leveransene til USA og Europa har gått ned.

I 2022 overgikk Kasakhstans produksjon den samlede produksjonen fra Canada, Namibia, Australia og Usbekistan. I 2024 økte produksjonen med ytterligere 10 prosent – fra 21 112 tonn i 2023 til 23 270 tonn. Eksporten falt imidlertid med 8 prosent, ned til 16 600 tonn.

Til tross for lavere salgsvolum doblet det statlige selskapet Kazatomprom sitt overskudd i 2024 til 1,13 billioner tenge (2,22 milliarder dollar). Gjennomsnittlig salgspris per pund (0,45 kg) uran var 55 dollar.

Er uranreserver virkelig begrenset?

Energianalytiker Abzal Narymbetov mener IAEAs prognoser bør tolkes med forsiktighet og trekker paralleller til tidligere oljespådommer som aldri slo til.

– På 1970-tallet spådde Marion King Hubbert at oljen ville ta slutt i 1978. Over 50 år senere ser vi at teknologisk utvikling og nye utvinningsmetoder har forlenget levetiden til oljereservene, sier Narymbetov.

Han påpeker at ressursers tilgjengelighet er tett knyttet til markedspriser. Uranprisene falt rundt år 2000, men er nå på vei opp igjen – noe som gjør nye utvinningsprosjekter mer økonomisk attraktive.

Ifølge Narymbetov viser gruveselskapenes egne rapporter at Kasakhstan har rundt 567 000 tonn i reserver – lavere enn IAEAs estimat på 900 000 tonn. Kazatomprom kontrollerer 53 prosent av disse. Resten eies av russiske Rosatom (25 prosent) og selskaper fra Canada, Kina, Frankrike og Japan.

Når det gjelder potensielt uoppdagede reserver, har Kazatomprom anslagsvis 509 000 tonn, Rosatom 193 000 tonn og de andre landene samlet 148 000 tonn.

– Uran kan vise seg å være viktigere enn olje, sier Narymbetov. – Mens olje hovedsakelig brukes til drivstoff, er uran en direkte energikilde. Derfor kan menneskehetens fremtid i større grad avhenge av uran.

Uran fra havvann og globale strategiske interesser

Olje- og gassanalytiker Askar Ismailov er skeptisk til krisestemningen rundt uran. Han mener hverken olje- eller urantiden er over i løpet av de neste 20–30 årene – spesielt siden oljeindustrien fortsatt har en global verdi på over tre billioner dollar.

Han understreker at olje støtter et svært spesialisert tjenesteapparat som ikke uten videre kan brukes i andre sektorer.

– For eksempel brukes undervannsutstyr kun på offshore oljefelt. Det har ingen funksjon utenfor industrien, sier Ismailov.

Han mener enkelte spådommer om uranmangel kan være politisk motivert.

– Det kan være et PR-fremstøt for å lette sanksjoner mot russisk uran. Russland produserer mesteparten av verdens anrikede uran. Uten denne tilførselen vil mange kjernekraftverk i Vesten måtte stanse, advarer han.

Ismailov viser også til Kinas forsøk på å hente uran fra havvann – hvor det anslås å finnes 4,5 milliarder tonn oppløst. Dersom teknologien blir kommersielt levedyktig, kan dette sikre forsyning i tusenvis av år. Foreløpig er teknologien på eksperimentstadiet.

Han avslutter med en advarsel mot å overvurdere fornybar energi:

– Fornybar energi er fortsatt ustabil og kostbar. I mange deler av verden har folk ikke råd til slike løsninger, sier han.