– Englekurs og bøker om selvhjelp tetter hull i velferdsstaten, mener finsk professor

Du har trolig lagt merke til det: at psykologer har faste spalter i de fleste store riksmediene. At livsstil og helse får større plass på fronten i flere nettaviser. Og at sosiale medier flommer over av det samme: Sminke, velvære, selvutvikling. 

Velkommen til «den terapeutiske kulturen».

Det er i alle fall det den finske forskeren Suvi Salmenniemi kaller det. Kildens nyhetsmagasin møter henne på norgesbesøk på Litteraturhuset i Oslo. 

Et begrep med to betydninger. På den ene siden omhandler det hvordan begreper fra psykologien får rotfeste i språket vårt. Men også hvordan selvet og følelser blir vektlagt i vår verdensforståelse. 

– Selvhjelpsbøker symboliserer på mange måter denne kulturen. Men i min forskning har jeg også sett nærmere på spirituelle bevegelser, som englebevegelsen og alternative helsebevegelser. 

De har ganske mye til felles, mener Salmenniemi. Hun kaller det terapeutiske praksiser.

Hun har fulgt slike grupper over fem år, et etnografisk feltarbeid som resulterte i boka Affect, Alenation and Politics in Therapeutic Culture, som utkom i 2022. Her har hun studert yogamiljøer, ulike healingsesjoner og selvhjelpsmiljøer – som særlig kvinner har vært trukket mot.

Selvhjelp i verdens lykkeligste land

Selvhjelpslitteratur er kanskje noe de fleste vil forbinde med USA. Men Salmenniemis interesse ble vekket på feltarbeid i Russland på 2000-tallet da selvhjelpsbøker bredte om seg også der. Politiske omstendigheter gjorde imidlertid at feltarbeid i Russland etter hvert ble umulig. Da vendte interessen seg mot hennes eget hjemland. 

Konteksten var interessant nok også der, konstaterte hun. Finland toppet listen over «verdens lykkeligste land» fra 2018–2020, og er fortsatt høyt plassert. Samtidig sliter flere med psykisk helse, og depresjon er blant de ledende årsakene til høyt sykefravær. Sammen med utbrenthet er dette også noe som særlig rammer kvinner. 

Velferdsstaten var i en form for krise etter økonomisk nedgang på 90-tallet. Nedbygging av velferdsordninger gir næringsrik grobunn for alternativ helsehjelp, er en av hennes konklusjoner.

– Jeg la merke til at mange av dem jeg intervjuet i forskningen min hadde hatt vanskeligheter med å få tilgang til offentlige helsetjenester. Køene var lange, eller de fikk bare en resept på noen antidepressiver fremfor den helsehjelpen de opplevde at de trengte.

Disse kvinnene følte at de hadde ikke så mange steder å gå. De kunne ikke betale for psykologer, så de gikk heller til selvhjelpshylla på biblioteket. Eller til et englekurs, i håp om en form for helbredelse der.

– Disse terapeutiske praksisene lapper sammen hull i velferdsstaten, særlig for dem som ikke har mye penger i samfunnet vårt. 

Gir støtte

Et av de sentrale poengene i boka, er at den terapeutiske kulturen i all sin variasjon, gir mennesker rom til å skape mening i et kapitalistisk samfunn fullt av motsetninger. Det gjaldt særlig kvinner, forteller Salmenniemi.

Kvinner er overrepresenterte blant dem som går på yogatimer og forsøker seg på alternativ healing. Det er faktisk helt slående hvor mange hvite kvinner som dominerer disse kursene, utbryter Salmenniemi. 

– Lidelse rammer åpenbart også rasialiserte og ikke-hvite, men de søker tydeligvis ikke til de samme miljøene. 

En av mange ting som fortjener mer utforskning, sier hun.

– Disse kvinnene strevde virkelig med samtidens kvinneideal om å være suksessrik på alle livets områder. De skulle være i stand til å løpe maraton, gjøre karriere, ta vare på deg selv og se godt ut, lage økologisk mat til deg selv og sine barn og være en god samlivspartner. Det er et ganske sterkt kulturelt press på kvinner.

Selv om den terapeutiske kulturen ikke tilbyr noen umiddelbar kur mot alt dette, finner folk mye støtte i bare det å dele erfaringen om å føle seg utslitt.

Les hele intervjuet i Kildens nyhetsmagasin.