Riksrevisjonen

Jordbruket langt frå å nå klimamåla sine

Del

Jordbruket skal gjennomføre store utsleppskutt innan 2030, men ingenting tyder på at det er mogleg. Målkonfliktane er store og klimaavtalen mellom staten og jordbruket er urealistisk.

Illustrasjonsfoto: Traktor på åker.
Det er eit stort gap mellom avtalen sitt premiss om utsleppsreduksjonar i jordbruket og dei fagleg berekna anslaga for kva som er mogleg. Foto: Erling Fløistad /NIBIO

Skal Noreg nå måla vi har forplikta oss til i Parisavtalen, er utsleppskutt i alle sektorar, også jordbruket, ein viktig del av løysinga.

– Ingenting tyder på at det er mogleg for jordbruket å få til store utsleppskutt innan 2030. Det har tatt lengre tid enn venta å sette i verk klimatiltak. Verkemidla samsvarar ikkje med det høge ambisjonsnivået, seier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Ein eigen klimaavtale mellom staten og jordbruket vart inngått i 2019. Avtalen ligg til grunn for klimaarbeidet i jordbrukssektoren, og set eit konkret og ambisiøst mål for utsleppskutt.

Store målkonfliktar

Undersøkinga viser at målkonfliktar i jordbrukspolitikken er ei stor utfordring for klimaarbeidet.

Jordbruket skal omstille seg til meir klimavennleg produksjon, men også ivareta til dømes matsikkerheit, beredskap og verdiskaping. Det gjenstår mykje arbeid med å finne løysingar på korleis desse målkonfliktane skal handterast.

– Styringa frå Landbruks- og matdepartementet ber preg av mangel på ein tydeleg strategi og uklare ansvarsforhold. Det er ikkje tilfredsstillande, seier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen meiner at Landbruks- og matdepartementet bør få på plass ein klimastrategi for jordbruket. Ein strategi som seier korleis jordbruket skal nå klimamåla sine, på kort og på lang sikt, og kva for nokre vegval  som må takast.

Bidreg i liten grad til å nå måla

Ein viktig del av klimaavtalen er målet om reduserte utslepp av klimagassar per produsert eining.

Verkemidla på gardsnivå er likevel beskjedne og gir relativt låge utsleppsreduksjonar, men det tilseier ikkje at klimasatsinga har vore feil.

Satsinga er viktig for at jordbruket på lang sikt skal kunne bidra til eit lågutsleppssamfunn.

– For styringa opp mot klimamåla i 2030 er det viktig å ha realistiske forventingar til kor store utsleppskutt ein kan oppnå på kort sikt. Det er eit stort gap mellom avtalen sitt premiss om utsleppsreduksjonar i jordbruket og dei fagleg berekna anslaga for kva som er mogleg, seier Schjøtt-Pedersen.

Forbrukarvanar er viktig

Den enkelte forbrukar har også ei rolle. Mindre matsvinn og eit kosthald i tråd med kostråda, vil indirekte bidra til å få ned utsleppa i jordbruket.

Riksrevisjonens undersøking viser at matsvinnet har gått noko ned dei seinare åra, men at det likevel gjenstår mykje arbeid før målet om 50 prosent reduksjon innan 2030 kan bli nådd.

Tidlegare denne veka vedtok Stortinget ei ny matsvinnlov, men også her er det framleis stor uvisse knytt til kor store utsleppskutt det er mogleg å få til på kort sikt.

– I klimameldinga varslar regjeringa ei mogleg reforhandling av klimaavtalen med jordbruksorganisasjonane. Då må partane sette meir realistiske mål og ta reelle vegval, slik at Landbruks- og matdepartementet faktisk kan styre etter dei, seier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Les meir om undersøkinga på riksrevisjonen.no

Nøkkelord

Kontakter

Om oss

Riksrevisjonen er Stortinget sitt revisjons- og kontrollorgan. Vi skal bidra til den demokratiske kontrollen med at statens ressursar blir forvalta forsvarleg og effektivt og i samsvar med Stortinget sine vedtak og føresetnader.

Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye