En realitetssjekk for energieffektivisering

I mai samlet Energiteknisk konferanse over 200 deltakere i Oslo. Deltakere fra hele verdikjeden deltok. Rådgivermiljøer, gårdeiere og forvaltere, byggherrer og entreprenører.

Formålet var å rette søkelys på energieffektivisering i bygg. De premissene som ligger til grunn for arbeidet, og mulighetsrommet som ligger der.

Men: altfor ofte blir sånne arenaer en polert affære, med mye glansbilder – uten mye konkret substans. 

Derfor var det forfriskende å se at flere aktører var villige til å gå seg selv og hverandre i sømmene.

Bransjens ærlige selvransakelse 

Ola Lindh stilte spørsmålet om bransjen er skikkelig klar for å komme skikkelig i gang med energieffektivisering. Svaret var både og. Foto: Martin Håndlykken

Ola Lindh fra OUS meldte seg frivillig til å rette et kritisk søkelys på hvordan bransjen opererer. Han styrer nå det største energisparingsprosjektet i landet på OUS. Med to av de største tekniske entreprenørene i førersetet, Caverion og GK.

Det skulle vært mye konkurranse for den kontrakten. Det var det i realiteten ikke.

Store aktører kunne ikke stille i konkurransen. Man hadde verken kompetanse eller ressurser til å stille med et tilbud som ville bli tatt seriøst. Lindh fortale om skuffelse over dette på scenen.

Caverion og GK måtte selv også innrømme på scenen at det var vanskelig å stable på plass, men det gikk. 

Norconsult har bistått OUS med kvalitetssikring, selv om energieffektivisering heller ikke er deres kjernevirksomhet. Det er knapt en håndfull mennesker der som har dette som sin spisskompetanse.

Bransjen mangler sterke miljøer med energieffektivisering som kjernevirksomhet og som har vilje til å gjennomføre og bære den finansielle risikoen på å levere. 

Det sier mye om hvor mye bransjen sliter med å levere i dette sjiktet.

Flekkvis kompetanse – og et dysfunksjonelt marked

Markedet stimulerer ikke til å bygge den varige og høye kompetansen og miljøene som trengs. Lindh beskrev det godt: «flekkvis kompetanse». 

Det er ikke til å legge skjul på at de fleste av oss som jobber med energieffektivisering, av og til føler at det er som å rope ut i et sort tomrom når man prøver å føre dette frem i lyset.

Det er mye snakk om utfordringene i kraftnettet, vi må produsere mer energi og skape mer fleksibilitet.

Flere forskningsmiljøer har flere ganger påpekt det uutløste potensiale som ligger i energieffektivisering. Sett sammen med målene for 2030 og 2050 er energieffektivisering av byggemassen en av de tingene man vet vil ha stor effekt.

Politikerne må på banen for å tilrettelegge for å utløse det potensialet. Om det er gjennom politikk, støtteordninger som Enova, energimerkeforskriften eller TEKen spiller ingen rolle. Noe må gjøres. 

Samtidig kan ikke man være avhengig av offentlige hjelpemidler i et marked som i utgangspunktet skal være åpent, og der markedskreftene skal rå.

Bransjen må selv vise at de resultatene som kan skapes vil være effektive og lønnsomme. 

Slipp aktørene til

Teknisk bransje er en faglig tung bransje, spisset til å kunne levere på sanitærteknikk, ventilasjon, automasjon og energi. Store deler av kostnaden til nye bygg, og kostnader knyttet til ROT er ofte på tekniske systemer.

Det er også på teknisk side mye av energieffektiviseringen kan foregå, både i næringsbygg og privatboliger.

I EU er energipakkene mer omfattende og man setter energieffektivisering først. Øystein Fjellheim i Caverion belyste dette godt på Energiteknisk konferanse. Flere andre i bransjen har også belyst dette og stiller spørsmål ved hvorfor Norge ikke legger seg på samme linje.

Da er det rart at aktørene i dette sjiktet så og si blir ignorert i den offentlige debatten, og ikke får mer plass rundt bordet.

Det blir mye prat. Ikke så mye mer.

Markedet må modnes - sammen

Og hvorfor står bransjen i den situasjonen i dag?

Byggenæringen, eiendomsaktører og byggherrer kan ikke knipse med fingrene og forvente at ting gjøres over natten.

Markedet må utvikles over lengre tid og legge til rette for at flere aktører kan kjempe i markedet om jobbene, samtidig som at hele bransjen må dras i samme retning.

Energieffektivitet er ikke nødvendigvis kjernevirksomheten til noen av de største entreprenørene. Det er det ei heller for noen av de store rådgivermiljøene. Det er ikke der pengene ligger.

Men aktører som OUS viser at det er vilje og ønske til det, og at det lønner seg. Nå må bransjen som helhet finne ut hvordan man kan gi aktørene og markedet rom til å løse ut potensialet.

Krise – men ikke krisestemning

I ettertid har konferansen hatt den effekten som var ønsket. Flere av aktørene som var med og fikk øynene litt åpnet har tatt initiativ til møter og samarbeid på tvers av verdikjeden. 

Det har også kanskje vært noen selvransakelser i at man faktisk må stå i dette arbeidet sammen.

Vi håper denne type samhandling, dialog og villighet til å bli bedre sprer seg til de aktørene de skal nå jobbe sammen og opp mot. 

Dette gjelder energiselskaper, premissgivere, byggherrer og gårdeiere og totalentreprenørene.

Underskrevet av:

Ola Lindh, seksjonsleder nye sykehus og energi på Oslo Universitetssykehus

Per Arve Ekle, divisjonsdirektør i GK Norge

Øystein Fjellheim, kvalitetsjef energi i Caverion Norge

Rikke Bjørnland, prosjektdirektør i AF Energi

Alexis Sevault, CTO i Cartesian

Anders Melbye, CEO i Autility

Olav Feby, daglig leder i Nordisk Energikontroll

Ove Sotberg, CEO i Entro