Sparing til barn: Dette må du tenke på

Å spare til barn er smart, men det kan være vanskelig å vite hvor man skal starte. Her er noen ting du bør vite før du setter i gang sparingen.

– Det viktigste først: For de som har rom for det i økonomien sin, er det lurt å starte tidlig med å spare til barna. De store utgiftene kommer som perler på en snor etter hvert som de vokser til, sier Roger Lund Antonesen, konserndirektør for Personmarked i SpareBank 1 Sør-Norge.

Han sikter til utstyr til idrett og hobbyer, skoleturer, konfirmasjon, sertifikatet, økonomisk hjelp i studietiden og, ikke minst, egenkapital til bolig. Når den tid kommer.

– Ingen familier er like. Vi sier absolutt ikke at det forventes at alle dekker alt for barna sine til de er godt voksne. Men det vi anbefaler, er at man tidlig planlegger godt for de utgiftene man forventer vil komme.

Studielån og -stipend

Mange har hørt at barnesparingen kan påvirke studiestøtten fra Statens Lånekasse og spør banken om dette. Lund Antonesen oppklarer:

– Hvis studenten tjener mye eller har mye penger stående i sitt navn, kan Lånekassen kutte i utdanningsstipendet. I 2025 er grensen for formue litt over 500 000 kroner.

– Studenten får fortsatt den samme totale studiestøtten, men en mindre del blir altså omgjort til stipend. Dermed blir studielånet de sitter igjen med etter utdanning høyere.

Han påpeker at hvis pengene står i foreldrenes navn, påvirkes ikke ungdommens muligheter for stipend.

– Dette er et viktig argument for mange foreldre som velger å ha pengene stående i sitt eget navn, selv etter at ungdommen har flyttet ut og begynt å studere.

Disposisjon

Et annet viktig element i vurderingen, er muligheten til å disponere pengene underveis og velge selv når de skal gis til barna.

– Når foreldrene sparer i sitt eget navn, kan de fritt bytte mellom ulike spareformer underveis, og selv bestemme når de vil overføre pengene til barnet. Men hvis pengene først står i barnets navn, er de gitt. Da overtar også barnet i utgangspunktet disposisjonsretten når de blir myndige.

– Satt litt på spissen, så er det en del foreldre som er bekymret for at ungdommen skal svi av egenkapitalen til boligen sin på sydentur med vennegjengen.

Apropos disposisjon: Statsforvalteren overtar i utgangspunktet forvaltningen av penger over 2G (omtrent 250 000 kroner) for mindreårige. De sørger for at barnets penger ikke brukes på noe som ikke er i barnets interesse.

– Hvis pengene står i foreldrenes navn, vil de også beholde disposisjonsretten over pengene, sier Lund Antonesen.

Han forklarer at det også er mulig å skrive gavebrev eller testament for å beholde kontrollen over pengene selv om de står i barnets navn, og at midler som ungdommen selv har spart opp i form av jobb eller gaver gjerne kan holdes utenfor.

– Det er statsforvalteren selv som foretar disse vurderingene. Vårt råd er å sjekke i ditt fylke hvordan de forholder seg til konkrete eksempel hvis du er usikker.

Skilsmisse og dødsfall

Banksjefen påpeker at ved skilsmisse eller dødsfall, vil penger som står i foreldrenes navn bli en del av boet.

– Det betyr at de blir med i midlene som skal fordeles enten til arvinger eller mellom ektefeller som skiller seg. Vi opplever at mange foreldre ikke er klar over dette.

Hvis pengene står i barnets navn, holdes de utenfor slike oppgjør. Det er også mulig å unngå dette med gavebrev.

– Dette er jo vanskelige diskusjoner, det har vi full forståelse for. Men selv om det er ubehagelig, er vi tydelige på at det er lurt å tenke gjennom og ta stilling til det før det er for sent.

Skatt

– Hva med det skattemessige, spiller det noen rolle for resultatet på ligningen hvor pengene står?

– Frem til barnet fyller 17 år, blir sparing og avkastning i barnets navn rapportert på foreldrenes skattemelding. Skattemessig spiller det derfor liten rolle hvor pengene står i barneårene.

Det endrer seg når barnet fyller 17. Da skatter de nemlig selv på en eventuell formue som står i deres navn.

– For foreldre som betaler formuesskatt, kan det være et poeng å ikke ha barnesparingen i sitt eget navn. Hvis de overføres til ungdommen som har lavere formue, vil ikke familien totalt sett betale formuesskatt på akkurat de midlene.

I tillegg er det viktig å huske at man må skatte når man selger fond og aksjer med gevinst. Hvis man gir fond og aksjer i gave, overtar mottaker også skatteplikten for den urealiserte gevinsten.

– Her er det en del å tenke på. Jeg vil anbefale å snakke med en privatøkonomisk rådgiver når pengene skal overføres. Og så sier jeg alltid: Planlegg i god tid, slik at du kan vurdere å gjøre det over flere år. Det kan være gunstig skattemessig.

Ordliste

• Skatt: Penger som betales til staten basert på inntekt, formue, eller andre økonomiske aktiviteter.
• Skattemelding: Årlig rapport til skattemyndighetene som viser inntekter, utgifter, formue og gjeld. Utgjør grunnlaget for beregning av hvor mye skatt man skal betale.
• Formuesskatt: Skatt på nettoformue, som er verdien av alt du eier minus gjeld. Skatteplikten oppstår når nettoformuen overstiger et visst nivå.
• Avkastning: Gevinst eller inntekt fra investeringer, for eksempel fra fond eller aksjer.
• Utdanningsstipend: Økonomisk støtte til utdanning som ikke trenger å betales tilbake.
• Studielån: Lån til utdanning som må betales tilbake etter endt studie.
• Disposisjonsrett: Rett til å bestemme over og bruke penger eller eiendeler.
• Statsforvalteren: Statens representant i fylket, som har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra stortinget og regjeringen. Det innebærer blant annet å forvalte penger og eiendeler for mindreårige når beløpet overstiger en gitt sum. 
• G: Grunnbeløpet i folketrygden er et fastsatt beløp for visse økonomiske beregninger, spesielt trygde- og pensjonsytelser. I 2024 var grunnbeløpet 124.028 kr. 2G er to ganger grunnbeløpet.
• Gavebrev: Dokument som bekrefter at en gave er gitt, og kan regulere hvordan gaven skal brukes.