Staten forsøker å kuppe Førdefjord-saken

– Dette er sjokkerende. Staten driver nå et simpelt spill som ikke er en rettsstat verdig. Dette minner mer om noe som kunne skjedd i Trumps USA, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Regjeringen og statens advokater har hatt det travelt i det siste. Den 23. mai, dagen etter Nordic Minings offisielle åpning av gruveanlegget ved Førdefjorden, gjorde staten flere grep i rask rekkefølge:

▪ Det gikk ut pressemelding om at tillatelsen til gruveprosjektet ikke blir endret.

▪ Regjeringen kom med helt ny begrunnelse for tillatelsen til sjødeponi i kongelig resolusjon.

▪ Regjeringsadvokaten hevdet at miljøorganisasjonene ikke lenger har rett til å få søksmålet sitt behandlet, jfr. prosesskriv til lagmannsretten.

En sleip finte

– Vi opplever dette som et desperat trekk, og vi forventer at staten ikke vil komme noen vei med en så sleip finte. Det er vanskelig å tolke det på noen annen måte enn at staten er redd for å tape etter at EFTA-domstolen ga oss medhold, sier Gulowsen.

Fjordsøksmålet kommer til behandling i Borgarting lagmannsrett fra 10. til 12. juni. Miljøorganisasjonene har saksøkt staten for tillatelsen til å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden og krever at den kjennes ugyldig. Oslo tingrett behandlet saken i 2023, og da dommen kom 10. januar 2024, tapte organisasjonene på alle punkter.

Tvingende allment hensyn

Kjernespørsmålet i saken er begrunnelsen for å gi gruveselskapet tillatelse til å deponere gruveavfallet Førdefjorden. I utslippstillatelsen fra 2016 og den oppdaterte versjonen fra 2023, var begrunnelsen hensynet til fortjeneste for eiere og ansatte og skatteinntekter til det offentlige. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har hele veien ment at dette bryter med EUs vanndirektiv, og anført at det kreves langt mer for å kunne tillate forurensning av en fjord. Ifølge vanndirektivets artikkel 4, som er gjennomført i vannforskriftens paragraf 12, skal tiltaket være av overordnet viktighet for samfunnet (overriding public interest), noe som kan oversettes med «tvingende allment hensyn», slik EFTA-domstolen gjør.

I februar 2024 anket miljøorganisasjonene saken til lagmannsretten og ba om at stridsspørsmålet skulle bli lagt fram for EFTA-domstolen. Hensikten var å få rettens tolkning av den aktuelle bestemmelsen i vannforskriften (artikkel 4, nr. 7). Staten motsatte seg dette, men det hindret ikke at saken kom til behandling i oktober samme år. Både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) var til stede, og begge uttrykte støtte til organisasjonenes syn. Da dommen kom 5. mars i år, vant miljøorganisasjonene en klar seier. EFTA-domstolen slo fast at inntekt fra økonomisk aktivitet ikke kan anses å utgjøre et tvingende allment hensyn. Dommen er en rådgivende uttalelse som vil måtte tillegges stor vekt når Fjordsøksmålet skal behandles i lagmannsretten.

Staten har endret begrunnelse

Og nå har altså staten endret begrunnelsen for utslippstillatelsen. I prosesskrivet som regjeringsadvokaten sendte til Borgarting lagmannsrett 23. mai i år står det ikke lenger noe om fortjeneste. Nå heter det at det er hensynet til kritiske råmineraler og sysselsetting som er grunnen til at Nordic Mining fikk utslippstillatelsen. Regjeringsadvokaten henviser til dommen fra EFTA-domstolen, hvor det står at «et prosjekts bidrag til forsyningssikkerheten eller forsyningen av kritiske råvarer i EØS anses å utgjøre et tvingende allment hensyn (…) forutsatt at alle de øvrige vilkårene i direktivet er oppfylt». Men det står ingenting om dette i utslippstillatelsen til Nordic Mining.

– Man kan ikke komme opp med en helt ny begrunnelse bare fordi den passer bedre med EFTA-domstolens uttalelse. Det endrer heller ingenting at regjeringen den 23. mai kom med denne begrunnelsen i en kongelig resolusjon. Vi har saksøkt staten for utslippstillatelsen som staten ga til Nordic Mining, og det er åpenbart at den ble gitt på feil grunnlag, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.

– Hvis regjeringen ønsker å gi utslippstillatelse med en annen begrunnelse, kreves det en grundig saksbehandling, utredninger og høringsrunder. Det er ikke noe man kan ta over bordet i kongen i statsråd et par uker før saken skal behandles i retten, sier Hoddevik Losnegård.

Vil stanse søksmålet

Og det stopper ikke der. I prosesskrivet krever regjeringsadvokaten at det er regjeringens nye begrunnelse som skal behandles. Hvis Naturvernforbundet og Natur og Ungdom ikke går med på det, vil staten kreve at lagmannsretten avviser søksmålet om utslippstillatelsen. Det hevdes at de to organisasjonene ikke lenger har såkalt rettslig interesse til å føre saken for retten, fordi begrunnelsen nå er endret.

– Dette er rett og slett opprørende, og det er heller ikke rettslig holdbart. Som miljøorganisasjon har vi en klar interesse i få dom for at begrunnelsen som ble gitt i 2016 ikke er god nok. En slik dom vil få stor betydning både for Førdefjorden og for andre vannressurser, sier Hoddevik Losnegård.

Miljøorganisasjonenes rettslige interesse er særregulert i loven, en praksis som kom etter Alta-rettssaken der Naturvernforbundet saksøkte staten for utbyggingen av Altavassdraget. Så lenge en sak dreier seg om det formålet som organisasjonen skal fremme, har organisasjoner som Naturvernforbundet og Natur og Ungdom rettslig interesse til å føre saken.

– Vi vil opprettholde at det er den gitte utslippstillatelsen og de opprinnelige begrunnelsene vi vil prøve i retten. Det regjeringen nå prøver på, og måten de lager nye begrunnelser på, bryter fullstendig med ansvarlig forvaltning, sier Gulowsen.

Vi har samlet bilder bilder, informasjon og relevante dokumenter i Fjordsøksmålet på denne siden: https://fjordsoksmalet.no/