FØRDEFJORDSAKEN: Anket i dag – dom i strid med EØS-avtalen

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom har lagt opp til en mer prinsipiell behandling av saken i Gulating lagmannsrett, hvor både EØS-avtalen og Århuskonvensjonen blir sentrale temaer.

«Miljøorganisasjonene vil anføre at kjennelsen er i strid med EØS-avtalen art. 3 og Århuskonvensjonen art. 9. Ankesaken reiser prinsipielle spørsmål og vil være definerende for domstolenes rolle i arbeidet med å sikre at Norge etterlever folkerettslige forpliktelser på miljøområdet» står det i anken fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom.

I anken poenger miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn dagens utslippstillatelse er ugyldig. Utslippstillatelsen strider mot EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften, og miljøorganisasjonene mener at forvaltningen både har rett og plikt til å trekke tillatelsen tilbake inntil saken er ferdig behandlet. Når regjeringen har valgt ikke å gjøre dette, er det et alvorlig pliktbrudd. Et slikt brudd må repareres, og når forvaltningen ikke gjør det, ligger ansvaret på domstolene.

«Som følge av forvaltningens handlemåte, vil eventuell reparasjon måtte skje ved at nasjonale domstoler gir midlertidig forføyning. Det er sikker rett at reparasjonsplikten påhviler både forvaltningen og de nasjonale domstolene», står det i anken fra miljøorganisasjonene.

Miljøorganisasjonene tok gruveselskapet til Sogn og Fjordane tingrett etter at Borgarting lagmannsrett i august slo fast at tillatelsen til dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig. Da regjeringen ikke ville trekke utslippstillatelsen, men i stedet anket saken til Høyesterett, så organisasjonene ingen annen mulighet enn å ta saken til tingretten og be om et midlertidig forbud mot gruvedumping, det som kalles en midlertidig forføyning.

Dommen fra Sogn og Fjordane tingrett kom 10. november. Retten la i sin dom vekt på at det «ikke er sannsynliggjort» at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste 6-12 månedene. Det er miljøorganisasjonene sterkt uenig i. Nordic Mining planlegger å dumpe over hundre tusen tonn med gruveavfall i Førdefjorden i måneden. Det vil begrave den artsrike bunnfaunaen, og partikler kan spre seg utover i fjorden. Ifølge Havforskningsinstituttet vil dumping av gruveavfall gjøre stor skade på fjorden. Miljøorganisasjonene ble også dømt til å betale 2,5 millioner kroner i saksomkostninger i tingretten.

I anken anfører miljøorganisasjonene at sakskostnadene uansett bør reduseres kraftig fordi tingrettens dom er i strid med Århuskonvensjonen som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten. Miljøorganisasjonene vil be lagmannsretten om å fastslå en øvre grense for hvor stort kostnadsansvaret kan bli. En slik øvre grense bør ikke ligger over 250 000 kroner per rettsinstans, i tråd med det som er ansett som tvilsomme nivåer at Århuskomiteen og Norges institusjon for menneskerettigheter.

«Det er ikke i seg selv i strid med Århuskonvensjonen at en domstol idømmer sakskostnader ved tap i miljøtvister. De nasjonale reglene må imidlertid gi tilstrekkelig forutsigbarhet for hvilke kostnader man risikerer. Kostnadene skal ikke overstige de finansielle ressursene saksøkeren har til rådighet (subjektiv vurdering). Det skal også foretas en objektiv vurdering» står det i anken.

Dette er miljøorganisasjonenes ankepunkter mot dommen fra Sogn og Fjordane tingrett:

▪ Tingretten har kun vurdert forurensningen de første 6-12 månedene, men deponeringen vil trolig fortsette på ubestemt tid fordi det er lite trolig at regjeringen vil trekke tillatelsen selv ved et tap i Høyesterett.

▪ Tingretten har gjort en grov feilvurdering av betydningen av at det deponeres over 100 000 tonn med gruveavfall i måneden. Det er gjort uriktige forutsetninger om verdien av bunnfauna, om hvilket areal som vil bli berørt. 

▪ Staten har en reparasjonsplikt etter at lagmannsretten fastslo at utslippstillatelsen til gruveselskapet er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv. Det er viktig å få avklart om domstolene kan gripe inn i en slik situasjon. Hvis det ikke er mulig, betyr det at det er EFTAs overvåkingsorgan (ESA) som må håndheve EØS-avtalen ved å anlegge sak om traktatbrudd mot Norge.

BAKGRUNN

To spor i Førdefjord-saken

Førdefjordsaken går nå i to spor:

▪ Fjordsøksmålet, hovedsøksmålet mellom miljøorganisasjonene og staten: Handler om hvorvidt tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi er gyldige. Status: Miljøorganisasjonene vant i Borgarting lagmannsrett 12. august. Staten har anket til Høyesterett, og Høyesteretts ankeutvalg bestemte 1. desember at de tar saken til behandling i full bredde. Nordic Mining og Norsk Industri har gått inn som partshjelpere på statens side.

▪ Dumpeforbud, midlertidig forføyningssak mellom miljøorganisasjonene og Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet. Staten har gått inn som partshjelp. Status: Saken ble behandlet i Sogn og Fjordane tingrett 13.-17. oktober. Dom ble avsagt 10. november i gruveselskapets favør. Ankebeslutningen ble behandlet av Naturvernforbundets landsstyre 3. desember.

Begge dommene ligger her: https://fjordsoksmalet.no/dokumenter/

Gruvedumpingen pågår

I sitt tilsvar til Sogn og Fjordane tingrett opplyser Engebø Rutile and Garnet at de per 15. september har dumpet 165 000 tonn med gruveavfall i fjorden, og at dumpingen startet i oktober 2024. Selskapet har slitt med tekniske problemer, særlig med tørranlegget hvor det ferdige rutil- og granatproduktet produseres. I forbindelse med framleggingen av den tredje kvartalsrapporten i oktober rapporterte selskapet at opptrappingen av driften er i gang. Ved full drift vil det bli dumpet 105 500 tonn gruveavfall i måneden.

Rikt liv i deponiområdet

Havforskningsinstituttet har påvist et rikt biologisk mangfold i deponiområdet. Det er også funnet flere sårbare og rødlistede arter i og ved deponiområdet. Under et tokt i flere vestlandsfjorder i 2022 dokumenterte Havforskningsinstituttet et rikt biologisk mangfold i området der Nordic Mining nå dumper gruveavfall: «Bunntrålstasjonen i det planlagte deponiområdet i Førdefjorden hadde den høyeste diversitetsindeksen. Artsdiversiteten lenger ute i Førdefjorden var også blant de høyeste på toktet», skriver Havforskningsinstituttet. Rødlisteartene blålange (sterkt truet, Norsk rødliste 2021) og bambuskorall (nær truet) ble begge registret i deponiområdet. Her er lenke til Havforskningsinstituttets Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene».

Dokumenter, bilder og bakgrunn 

Vi minner også om nettsiden Fjordsoksmalet.no, hvor vi har samlet fakta og bakgrunnsinformasjon. Her er det også et stort dokumentarkiv med sentrale dokumenter i saken, hvor dere vil finne rettsdokumenter fra begge parter, sentrale vedtak i gruvesaken, utslippstillatelser, avfallshåndteringsplan, dokumenter fra gruveselskapet Nordic Mining og mye mer. Dere vil også finne bilder til fri bruk i omtale av saken.

https://fjordsoksmalet.no/

https://fjordsoksmalet.no/dokumenter/

https://fjordsoksmalet.no/for-presse/