113 000 barn og unge har opplevd ubehag knyttet til foreldres rusbruk

Undersøkelsen bygger på svar fra 789 barn og unge i alderen 8 til 19 år. 15 prosent av dem sier at de selv har opplevd problemer eller ubehag knyttet til foreldres bruk av rusmidler. Overført til hele befolkningen i denne aldersgruppen, tilsvarer det rundt 113 000 barn og unge i Norge i dag.

I tillegg forteller over en fjerdedel, 27 prosent, at de har venner som har opplevd det samme.

- Disse tallene bekrefter det vi har visst lenge; barn som vokser opp med rus i familien, finnes rundt oss alle, men vi vet ikke alltid hvem de er. Omfanget er likevel en tankevekker, selv for oss, sier generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere Kristin Oudmayer.

Barn og unge med minoritetsbakgrunn skiller seg ut

Én av ti i undersøkelsen oppgir at de har minoritetsbakgrunn. I denne gruppen er det flere som forteller om vanskelige situasjoner hjemme.

7 prosent svarer at de ofte har opplevd problemer eller ubehag knyttet til foreldres bruk av rusmidler, sammenlignet med 2 prosent blant alle respondentene.

De oppgir også oftere at de har snakket med offentligere helsetjenester, som helsesykepleier, når det er vanskelig hjemme. 13 prosent sier dette, sammenlignet med 4 prosent totalt.

- Dette er en gruppe barn som får skremmende lite fokus i offentlig sammenheng og som det finnes lite kunnskap om. Barn med minoritetsbakgrunn må involveres målrettet og systematisk i å lage mer inkluderende og relevante tilbud for alle barn som vokser opp med rus i familien, kommenterer Oudmayer.

Venner og familie er viktigst, men mange savner voksen støtte

Når barn og unge har det vanskelig hjemme, er det først og fremst familie og venner de snakker med. Totalt sett oppgir kun 4 prosent at de har snakket med offentlige helsetjenester.

Dette forteller brukerne av Barn av Rusmisbrukere sin anonyme chattetjeneste:

• De sier jeg overdriver og at det er vanlig, så jeg snakker ikke lenger om det, for jeg blir bare mer lei meg.
  
  
• Jeg ville ikke at pappa skulle kjøre hjem full og krasje, så vi kontaktet politiet. Men de kunne visst ikke gjøre noe.
  
  

Kjønn og alder påvirker hvem man snakker med

Jenter snakker oftere med venner når de har det vanskelig hjemme. 40 prosent av jentene i undersøkelsen sier dette, sammenlignet med 24 prosent av guttene.

Ungdom i alderen 16 til 19 år skiller seg også ut. Hele 44 prosent i denne aldersgruppen har snakket med venner om vanskelige situasjoner hjemme. I hele utvalget er andelen 31 prosent.

Oudmayer understreker:

- Vi må slutte å tro at unge finner veien til hjelpen selv. Noen gjør det, men altfor mange gjør det ikke. Det er viktig å legge til rette for trygge samtaler mellom jevnaldrende. Men barn og unge alene har ikke ansvaret for hverandre. Voksne, enten det er i hjelpeapparatet eller som privatpersoner må være tilgjengelige og til stede der hvor barn og unge selv er.

Om undersøkelsen

Når barn og unge har det vanskelig hjemme, er det først og fremst familie og venner de snakker med. Totalt sett oppgir kun 4 prosent at de har snakket med offentlige helsetjenester.