Sommerfugl lager spøkelsesaktig spinn på hegg
Har du kommet over heggetrær som er fullstendig dekket av et spøkelsesaktig gråhvitt spinn? Da er det sommerfuglen heggspinnmøll som har vært på ferde.

Seniorforsker Paal Krokene ved NIBIO på Ås forteller at trær som er kraftig angrepet av heggspinnmøll (Yponomeuta evonymella) får et spøkelsesaktig utseende. Bladene spises opp av sommerfugllarver som lever et beskyttet liv på innsiden av et stort gråhvitt spinn som kan dekke hele treet. Etter hvert som bladene blir spist opp kan treet se helt dødt ut.
– Kraftige angrep av heggspinnmøll kommer normalt med 10-15 års mellomrom, forteller Krokene.
– De to-tre siste årene har vi imidlertid registrert betydelige angrep flere steder i Sør-Norge og samme tre kan dermed bli angrepet flere år på rad.

Fra egg til sommerfugl på ett år
Heggspinnmøllen har en ettårig livssyklus. I juli-august legger de voksne hunnene klaser på 30-40 egg i nærheten av knopper på hegg. Eggklasene dekkes av et hardt skall og klekker etter 3-4 uker. Det harde skallet beskytter de unge larvene gjennom vinteren.
Om våren borer larvene seg inn i knoppene og eter skuddene og bladene som er i ferd med å utvikle seg. De begynner også å spinne, og inni spinnet kryr det snart av gulhvite larver med svarte flekker. Rundt midtsommer forpupper larvene seg inne i spinnet, og i august klekker de voksne sommerfuglene i store mengder.
Dersom konkurransen om matfatet blir for stor, og det blir for lite grønne blader igjen på heggen, kan larvene legge ut på næringssøk. I slike tilfeller kan man også finne spinn på andre planter og busker i nærheten. Det finnes til og med eksempler på at hagemøbler, sykler og deler av hus har blitt dekket av spinn.
– Larvene av heggspinnmøll lever imidlertid utelukkende på blader av hegg. Annen vegetasjon som eventuelt dekkes av spinnet, blir stående urørt.

Ingen alvorlige konsekvenser
Selv om et angrep av heggspinnmøll kan se svært dramatisk ut, forsikrer Krokene at dette er et naturlig fenomen som naturen håndterer selv.
– Trærne forsvarer seg mot slike angrep ved å produsere stoffer som er mer eller mindre giftige for insektene. Bestanden av heggspinnmøll bygger seg raskt opp, men vanligvis kollapser den etter ett eller to år på topp.
– Angrep av heggspinnmøll har ingen økonomisk betydning, forklarer Paal Krokene.
– Larvene kan ribbe trærne fullstendig for blader, men heggen setter nye blader når larveutviklingen er fullført. Ved kraftige angrep flere år på rad kan trærne svekkes, men det er ikke vanlig at de dør.
Et mulig mottiltak mot angrep på trær i hager og parker er å spyle larvene av bladene med høytrykkspyler. Man kan også plukke larvene av for hånd. Når sommeren er over, vil imidlertid larvene forsvinne av seg selv.

Forekommer vanligst i Sør-Norge
Heggspinnmøllen er vanligst i lavereliggende strøk i Sør-Norge. Den er påvist nord til Ballangen i Nordland, men med et mildere klima vil arten trolig spre seg både nordover og oppover i høyden. Vertsplantens utbredelse er nemlig mye større enn sommerfuglens utbredelse.
NIBIO følger med på utviklingen og folk flest kan registrere angrep av heggspinnmøll på skogskader.nibio.no.
Nøkkelord
Kontakter
Paal KrokeneSeniorforskerNIBIO - Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Tel:(+47) 995 16 013paal.krokene@nibio.noBilder


Lenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for bioøkonomi - NIBIO
PLANTEARVEN-prisen til Andrew McMillion10.12.2025 11:33:47 CET | Pressemelding
– Det var jammen uventa, sa bonden, læraren og den engasjerte såfrøentusiasten Andrew McMillion då han tysdag blei overraska med PLANTEARVEN-prisen for 2025.
Eit godt år for jordbruket i 2024, jordbruksinntekt9.12.2025 09:00:00 CET | Pressemelding
Det har vore store svingingar i jordbruksinntekta dei siste åra. Etter eit svært godt resultat i 2022, vart 2023 påverka av uver og sterk prisoppgang på viktige innsatsfaktorar. I 2024 vart det igjen eit godt kornår, og både mjølkekvote og mjølkepris auka. I gjennomsnitt vart jordbruksinntekta kr 500 300 per årsverk for bruka i driftsgranskingane. Det var ein auke på 37 prosent frå 2023, men likevel ikkje heilt på nivå med toppåret 2022. Det var bøndene på flatbygdene på Austlandet som fekk høgast jordbruksinntekt i 2024 med kr 583 600 per årsverk.
Slik kjemper forskerne mot pælemark og pælelus3.12.2025 15:51:35 CET | Pressemelding
Treverk i sjøvann kan være et miljøvennlig alternativ til betong og stål. Under vann er det imidlertid mange organismer som vokser på treoverflaten, enkelte arter går også inn i trestrukturen og ødelegger den. I dag finnes det ingen trebehandlinger som er godkjent for bruk i sjøvann i Norge.
Ny rødliste for naturtyper: En stor del av norsk natur er truet26.11.2025 20:01:12 CET | Pressemelding
Den norske naturen er under press. Klimaendringer, endret arealbruk og opphør av tradisjonell drift gjør at mange naturtyper mister areal, kvalitet og artsmangfold. Artsdatabanken lanserte i dag en ny og mer detaljert rødliste for naturtyper, basert på vurderinger av 876 naturtyper fra hele landet. Over 40 prosent av dem vurderes som truet.
Sikrer grønnsaks- og urtegener for framtiden – lanserer nasjonal klonbank13.11.2025 08:33:00 CET | Pressemelding
17. november blir en nasjonal klonbank lansert på NIBIO Landvik. Her skal sortsmangfoldet innen klonformerte grønnsaker og urter bli bevart for framtiden.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom