EU skjerper blikket på mangfold i forskning

Av: Simon Gramvik, Kifinfo

– Interseksjonalitet er nå et veldig hett tema blant beslutningstakere, sier Jörg Müller, forsker ved Universitetet i Catalonia.

Han har skrevet politikknotatet som følger She Figures 2024 – EUs viktigste rapport om kjønn og likestilling i forskning og innovasjon. Rapporten, som utgis hvert tredje år, samler tall fra hele EU og en del andre land, inkludert Norge.

– Kom det fram noe overraskende denne gangen?

– Vel, egentlig ikke, sier Müller.

– Kvinner gjør noe framgang tidlig og midt i karrieren, men de fleste toppstillinger i akademia er fortsatt mannsdominerte i de fleste EU-land.

Mange i sektoren vil nikke gjenkjennende til statistikken – eller riste på hodet:

• 48 prosent av doktorandene i EU er kvinner, 52 prosent menn.
• Andelen kvinner er lavest blant doktorander i IKT (21 prosent) og ingeniørfag og teknologi (27 prosent). På professornivå ligger andelen på rundt 20 prosent innen disse fagene.
• Bare 34 prosent av forskerne i EU er kvinner, med lavest andel i næringslivet.
• Kun 30 prosent av toppstillinger i akademia og 26 prosent av institusjonsledere er kvinner.
• Bare 9 prosent av patentsøknader er signert av kvinner.
• Kun 2 prosent av vitenskapelige publikasjoner har et kjønnsperspektiv.

– Noe må da være nytt?

– Det har kommet en She Figures Index, det er nytt fra i år, sier Müller.

– Den gjør det enklere å sammenligne hvordan ulike land ligger an samlet sett, innen kjønnsbalanse i forskning og innovasjon.

Interseksjonalitet og inkludering er også nytt, og i tillegg har rapporten for første gang med statistikk for kjønn og lønn («gender pay gap»). Den viser at kvinnelige forskere i EU i snitt tjente 20 prosent mindre enn mannlige.

Hvordan ligger Norge an?

Frøydis Sæbø Steine i Statistisk sentralbyrå (SSB) har hatt ansvar for å samle og sende inn norske tall til rapporten. Hun forteller at Norge skårer høyt på flere indikatorer.

– Vi ligger på sjetteplass i Europa når det gjelder andel kvinnelige rektorer i universitets- og høyskolesektoren, sier hun.

Tallene viser at 40 prosent av rektorene er kvinner. Norge er også et av få land med høyere innvilgelsesrate for kvinner enn menn i forskningsfinansiering.

– I de nyeste tallene vi har, er det 29 prosent for kvinner og 24 prosent for menn. Det er ganske positivt, sier Steine.

I 2022 var det rundt 1900 kvinner som søkte forskningsfinansiering, og rundt 2900 menn, ifølge forskeren.

– Det er altså færre kvinner som søker, men vi har ingen forklaring på hvorfor kvinnene har høyere innvilgelsesrate. Kanskje det kan ha sammenheng med program, fagfelt og så videre.

– Positivt, men skjevt

– Hvis du spør hvor balansen er dårligst, så er det innenfor teknologi. Her er bare 18,4 prosent av professorene i Norge kvinner, sier Kaja Wendt, seniorrådgiver og gruppeleder for statistikk for forskning og utvikling i offentlig sektor i SSB.

Riktignok har kvinneandelen for professorer i teknologifagene økt med 6,5 prosentpoeng på ti år.

– Andelen øker litt og litt. Det er positivt, men fordelingen er fortsatt skjev, sier Wendt.

Hun og kolleger har tidligere beregnet hvor lang tid det vil ta å oppnå kjønnsbalanse i professorstillinger.

– Da vi regnet på dette i 2019, så det ut som det ville ta 100 år å oppnå balanse i teknologi. Men litt avhengig av utregningsmetode tyder nyere tall tyder på at det går noe raskere enn vi trodde, sier hun.

Les hele saken hos Kifinfo