Årets statusrapport for kommunene er klar

For syvende år på rad gir KS nå ut en publikasjon som gir deg resultatene, utviklingen og utfordringene i kommunene og fylkene innenfor mange utvalgte samfunnsområder. 

Årets rapport finner du her: https://www.ks.no/fagomrader/statistikk-og-analyse/status-kommune/status-kommune-2025-der-folk-bor/

I Status Kommune finner du ferske fakta fra områder som helse, demografi, den økonomiske utviklingen, lokaldemokrati, tjenesteproduksjon, arbeidsliv og utdanning, klima og miljø og digitalisering og innovasjon. Den ser også nærmere på noen utviklingstrekk i byer og tettsteder og omstillingskraften i næringsutviklingen. 

-Vi er inne i en tid der mye vi har tatt for gitt, blir utfordret. Det er stor uro i verden og endringer i geopolitikken kan få varige konsekvenser. Også norske kommuner og fylkeskommuner påvirkes av det som skjer internasjonalt, og det er viktig at vi forstår sammenhengen mellom den globale utviklingen og hvordan den på ulike måter påvirker våre lokalsamfunn, sier administrerende direktør i KS, Geir B. Aga.

Lurer du på hvordan det står til med kommuneøkonomien, hvor store klimautslippene er i din kommune, hvor høyt sykefraværet er eller hvor engasjerte innbyggerne er i lokal politikk? Alt dette, og mye mer, finner du i rapporten. 

Noen høydepunkter fra Status Kommune 2025: 

• De fleste barn og unge i Norge har gode levekår. Mange barn og unge opplever imidlertid vanskelige levekår og utenforskap, og om lag 10 prosent i alderen 15–29 år er utenfor utdanning og arbeid.
• Forekomsten av mobbing øker. Internasjonale undersøkelser som Pisa- undersøkelsen viser at læringsresultatene faller i Norge og i andre land. Andelen barn og unge som lever i familier med vedvarende lavinntekt er nærmere11 prosent av barnebefolkningen.
• Norsk demokrati er stadig på verdenstoppen Norge ligger i topp på The Economist Democracy Index, med New Zealand på andre plass og Sverige på tredje. Spør vi innbyggere i Norge, svarer i snitt fire av fem at de er meget eller ganske fornøyd med demokratiet.
• Et hardere offentlig ordskifte kan være utfordrende for demokratiet. Hets og trusler mot lokale folkevalgte rammer én av fire, det fører til selvsensur og at mange lokale folkevalgte vurderer å slutte.
• Flere mener korrupsjon og nepotisme skjer. Mange innbyggere mener at ulike former for korrupsjon, sliksom bestikkelser/smøring samt favorisering av familie og venner, skjer i egen kommune. I DFØs innbyggerundersøkelse svarer 62 prosent at de tror det forekommer nepotisme i noen eller stor grad i egen kommune.
• Flere ansatte jobber heltid. I 2024 var heltidsandelen i kommunene 60 prosent og i fylkeskommunene 78 prosent, som er en økning fra tidligere år. I helse-, pleie- og omsorgstjenestene hadde 48 prosent av de ansatte heltids­stilling i 2024. Om lag 200 kommuner har de siste fire årene deltatt i KS-programmet Tørn Kommune, hvor det gjøres forsøk med organisering av arbeidet og arbeidstiden i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
• Det har vært en kraftig økning i søkingen til sykepleie og grunnskolelærer i 2025. I år er det nesten 3200 som har grunnskolelærer som sitt førstevalg, en økning på nesten 15 prosent. I år er det sykepleie som har den klart største søkeroppgangen med 40 prosent.
• Innbyggerne er helt eller delvis enige i at de offentlige tjenestene de trenger er digitalt tilgjengelige. I tillegg viser befolkningsundersøkelsen at innbyggere er modne for å motta offentlige tjenester på nye og digitale måter, selv om 15 prosent av dem som besvarte undersøkelsen sier at datamaskiner og moderne teknologi er skremmende. 
• Demografiendringene setter sitt preg på lokalsamfunn over hele Norge. Eldre i dag er friskere enn forrige generasjon eldre. Starten for bistand i hjemmet utsettes til stadig høyere alder for eldre. Blant folk over 70 som mottok helsetjenester, var det en klar bedring i funksjonsnivået. Det har vært en nedgang i praktisk hjelp til eldre de senere årene.
• Kommuneøkonomien er anstrengt for svært mange kommuner. Realverdien av frie inntekter har falt vel to prosent de siste tre årene, mens kostnadene knyttet til utvik­lingen i befolkningens størrelse og sammensetning i de tre siste årene har vært større enn på lang tid. Hele 57 prosent av kommunene hadde negativt driftsresultat i 2024, etter at andelen var kommet opp i 45 prosent året før.
• Det har vært en sterk vekst i antall timer til pleie- og omsorgs-tjenester for yngre brukere de senere årene. Yngre mottakere av omsorgstjenester utgjør en større kostnad i Norge sammenliknet med andre land. Det er spesielt i tjenester til hjemmeboende at veksten er sterk. 
• Det kan synes som om at motivasjonen for å delta i frivilligarbeid øker svakt. 53 prosent sier at det å være til nytte for noen er det som motiverer mest til å stille opp som frivillig.
• Et betydelig flertall ønsker å bevare natur framfor å gjennomføre ulike typer naturinngrep. Særlig har det å verne matjord, beholde sunne fjorder, verne natur, bevare myr, eller å forby dumping av gruveavfall sterk oppslutning i befolkningen. 
• Reisevaneundersøkelsen fra 2024 viser at antallet daglige reiser har økt sammenlignet med 2022, men er ikke tilbake på samme nivå som før pandemien.
• Risikoen for naturskader øker. Klimaet er i endring og det fører til økt risiko for norske kommuner, med betydning for samfunnssikkerhet, beredskap, miljø og kommuneøkonomi. Vi opplever kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred. Nedbøren i Norge har allerede i perioden1900–2020 økt med 24 prosent og prognosene tilsier ytterligere 18 prosent økning (median) mot slutten av dette århundre.
• Kommunene bruker stadig en høy andel av sine utgifter på barnehageområdet til barn med behov for særskilt tilrette­legging. De faktiske utgiftene til slike tiltak økte med nær åtte prosent fra 2022 til 2024. 
• Andelen elever som fullfører videregående opplæring har økt siden 2008, og om lag 82 prosent av elevene gjennomfører nå en videregående opplæring innen 5/6 år. Andelen er høyest på studieforberedende program med 91 prosent, mens andelen på yrkesfaglige program er 71 prosent.
•  Innbyggernes vurderinger av helsetjenester viser at det er fastlegen som får høyest skår sammen med helsestasjon. Dette er positivt fordi dette er tjenester som store deler av befolkningen er i kontakt med. Sykehjem har den laveste skåren av helsetjenestene.
• Samlet egen- og legemeldt sykefravær i landet var litt høyere i 2024 enn i 2023 når vi ser på årsgjennomsnittet. Det egen­meldte fraværet gikk ned, mens det legemeldte sykefraværet økte. Sykefraværet er klart høyere i barnehager og innen helse- og omsorgstjenester enn i administrasjon og tekniske tjenester.