Fransk eventyrer fanger Kazakhstans ville skjønnhet

ASTANA – Den franske filmskaperen, fotografen og sykkeleventyreren Cédric Tassan har utforsket Mangystau-regionen i Kazakhstan to ganger på sykkel. Første gang i 2022, da han tilbakela over 600 kilometer alene. I april 2025 vendte han tilbake sammen med andre franske syklister for å følge samme rute.

Lidenskap for natur og utforskning

Tassan forteller at han alltid har vært glad i natur og fysisk aktivitet, og brukte mye tid i fjellene som barn. Det var først som 41-åring, etter en solo-reise til Kirgisistan, at han virkelig fant sin vei.

“Jeg har alltid elsket å vøre tett på naturen, føle elementenes kraft og landskapenes skjønnhet,” sier han. “Jeg har utviklet en robust side – jeg tåler tøffe forhold, enten det gjelder vær, høyde, lite mat eller mangel på vann.”

For Tassan er sykkelreisen både en personlig utfordring og et middel for å bygge broer mellom kulturer.

"Når jeg kommer alene til landsbyer til fots, kunne folk kanskje tro jeg var en omstreifer. Men på sykkel blir jeg heller sett på som en slags fremmed, og da vekker jeg heller nysgjerrighet enn skepsis."

Førstereisen i Mangystau

Inspirasjonen til å besøke Mangystau kom etter at han så en fotoutstilling i Frankrike med bilder som viste Kazakhstans ørkener. Før turen fokuserte han på mental forberedelse, spesielt fordi han ikke kjente det lokale språket.

Han ble kjørt ut i ørkenen av støttepersonell, og beskriver overgangen til å være helt alene som brutal.

“Vi hadde hatt det veldig hyggelig sammen i bilen, og plutselig var jeg helt alene i ørkenen.”

Han startet nær Fort Shevchenko og syklet sørøst gjennom Mangystau-halvøya. I løpet av åtte dager tilbakela han 610 kilometer, unngikk veier, og besøkte landsbyene Tauchik, Zharmysh og Akkuduk. Han stoppet også ved hellige steder som Shokpak Ata, Shopan Ata og Beket Ata.

“Mangystau er overveldende i sin ensomhet og skjønnhet. Det er uten tvil et av de vakreste stedene jeg har sett. Og fra første møte med lokalbefolkningen var det en kjærlighetshistorie. Kazakhisk gjestfrihet, vennlighet og raushet er helt spesiell.”

Terrenget gjorde syklingen overkommelig, men været skapte store utfordringer. Allerede første natten kom regn, og uten telt ble det tøft. Han møtte også sterk motvind og manglende tilgang på vann.

“Av og til gikk jeg to dager uten å se en eneste landsby eller hus. Jeg måtte være helt selvforsynt. Når man er alene i ørkenen uten mat og vann, begynner klokka å tikke fort.”

Tassan brukte droner til å filme reisen og samlet materiale til sin dokumentar.

Tilbake med gruppe – og sterke gjensyn

Da han kom tilbake med en gruppe i april 2025, fikk han muligheten til å gjenoppleve ruten og møte igjen folk han hadde truffet i 2022.

“Hver gjenforening var unik,” sier han, “men én ting gikk igjen: vennligheten.”

Han legger vekt på at han følte seg fullstendig trygg som utlending i Kazakhstan – et poeng han ofte trekker fram under visninger av filmen, siden mange lurer på sikkerheten ved å reise alene i slike områder.

Dokumentaren og veien videre

Tassans dokumentar Mangystau ble filmet, fortalt og produsert av ham selv. Den hadde premiere i 2024 på Atmosphere Festival og på Tous en Selle-sykkelfestivalen i Paris. Den turnerer nå i 40 byer i Frankrike og har også blitt vist i Belgia, hvor den vant publikumsprisen på Into the Wild-festivalen i Brussel.

“Det franske publikummet forelsket seg i filmen. De oppdaget både skjønnheten i Mangystau og vennligheten til det kazakhiske folket.”

Han planlegger å besøke Astana i juni, der filmen skal vises under landets første eventyrfilmfestival i regi av den franske ambassaden. Han har også planer om å returnere til Kazakhstan i 2026 med en ny gruppe og har flere filmprosjekter i landet.

“Jeg forelsket meg i Mangystau. Det er et kraftfullt og urørt landskap, dypt forankret i kultur. Jeg håper at fremtidige utviklinger vil respektere Mangystaus sanne ånd – et land av eventyr og tradisjon – og ikke gjøre det om til et utendørs Disneyland. Jeg er trygg på at Kasakhstan vil bevare sin autentisitet,” sa Tassan.

AV Aiman Nakispekova