Årets insektovervåking er i gang

Årets insektovervåking er i gang. De første insektfellene ble satt ut på allerede før påske, og snart vil alle feller være ute fra Agder i sør til Finnmark i nord.  

Insekter fyller mange viktige funksjoner i naturen. Blant annet som predatorer, plantespisere, parasitter, nedbrytere og pollinatorer. Til sammen står insekter for nærmere halvparten av alle landlevende arter. De utgjør også en stor del av biomassen på landjorda, og er en viktig matkilde for andre dyr og fugler.  

Flere internasjonale rapporter peker nå på at insektene er i nedgang, men per i dag mangler vi lange tidsserier som viser hvordan insektbestandene har utviklet seg over tid i Norge. NINA har derfor utviklet et nasjonalt overvåkingsprogram for insekter på oppdrag fra Miljødirektoratet.  

Teller insekter i feller

Overvåkingsprogrammet konsentrerer seg om insekter i skog og eng, og ble startet på Østlandet i 2020. På sikt er målet å dekke hele landet med 250 lokaliteter i hvert av disse økosystemene. 

– Overvåkingen gir oss ny og verdifull kunnskap om fordelingen av insektmangfoldet, og følger med på utviklingen av en stor del av insektfaunaen fordelt på mange insektgrupper. Selv om vi ikke spesifikt leter etter sjeldne arter, løfter programmet også kunnskapen om rødlistede arter og arter som ikke tidligere er registrert i Norge, sier Jens Åström, prosjektleder og insektforsker i NINA. 

Fra april til oktober, den perioden flest insekter er på vingene, samler forskerne inn millioner av småkryp ved hjelp av malaisefeller. Det er et slags telt hvor insekter flyr inn, ledes oppover en teltduk og ender opp i en flaske fylt med labsprit.   

En enkelt prøveflaske kan inneholde hundrevis, kanskje tusenvis, av arter. Og det er praktisk talt umulig å sortere og artsbestemme alle insektene manuelt. Derfor benytter forskerne seg av en metode kalt metastrekkoding, der DNA fra mange arter kan analyseres samtidig.

Oppdager stadig nye arter

Insekter er en ekstremt artsrik gruppe; bare i Norge har vi per i dag rundt 20.000 kjente arter. Noen er vanlige, og fanges ofte. Men de fleste arter er faktisk ganske sjeldne og blir bare funnet et fåtall ganger.  

– Styrken i metodikken er nettopp det at vi kan ta håndtere et stort antall prøver, med svært mange individer fordelt på mange arter, på en effektiv måte. Det har tidligere vært umulig å gjennomføre i praksis, sier Åström.  

Siden DNA strekkodingen ikke ødelegger insektene, og alle prøvene lagres, kan forskerne gå gjennom prøver og bekrefte eventuelle interessante funn i etterkant.  

– I en prøve fant vi for eksempel en gressmøll som var antatt utdødd i Norge. Ifølge strekkodingen inneholdt flasken over 700 arter, deriblant et individ av denne lille møllen som vi fikk fisket frem. Og ved hjelp av en taksonomiekspert fikk vi bekreftet funnet av Elachista quadripunctella. Ettersom overvåkingsmaterialet er så omfattende er det høyst sannsynlig at historien kan gjenta seg og gi flere interessante funn i fremtiden, forklarer Åström. 

Setter standarden for europeisk insektovervåking  

Norge er det første landet i Europa som tar i bruk denne metoden i et statlig finansiert overvåkingsprogram. Forskerne vil nå prøve ut metoden i et pilotforsøk i flere land, med støtte fra Biodiversa+ (Europeisk partnerskap for naturmangfold).  

Metoden vil være spesielt godt egnet i land som mangler tradisjonell taksonomisk ekspertise og data. 

– Målet er å implementere metoden over hele Europa. Det vil gi oss et solid og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag for mer informerte bevaringsinnsatser og politikkutvikling i regionen, konkluderer Åström